KRISTIANSAND: — Det er fremdeles lang vei å gå. I praksis har vi ikke et fullverdig demokrati ennå når vi ser at kjønn spiller en så stor rolle for politisk deltakelse. Kjønn er en propp i systemet, spesielt på Agder, sier forsker May-Linda Magnussen.

På initiativ fra Stemmerettsjubileet har hun og en kollega skrevet en rapport om kvinners politiske interesse og deltakelse i Norge og på Agder. Og det står dårlig til. I dag forteller hun om dette fra scenen på Kilden.

Har stagnert

Sørlandet hadde landets laveste andel kvinnelige listekandidater ved forrige kommune— og fylkestingsvalg, og har den laveste andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter.

I Vest-Agder utgjør kvinneandelen i kommunestyrene 34 prosent, mens Aust-Agder ligger på jumboplass med 31,3 prosent. Landsgjennomsnittet er bare 38,2 prosent.

— Mens de andre nordiske landene har hatt en kontinuerlig økning av kvinneandelen siden 1990-tallet, har den stagnert i Norge, sier Magnussen.

Det er menn i alderen 40-59 år som dominerer politikken. De utgjør 18 prosent av de stemmeberettigede, men 35 prosent av de innvalgte i 2011. Den absolutte verstingen blant fylkestingene i Norge er Vest-Agder med 37 prosent kvinneandel, og blant kommunene er Aust-Agder på delt jumboplass med bare én eneste kvinnelig ordfører (Iveland) av 15. Vest-Agder har fire av 15.

Menn favoriseres

Årsakene til den dårligere representasjonen er mange, forteller Magnussen. Partienes nominasjonsgrupper består 70 prosent av menn, hvor de over 50 år er overrepresentert; og de prioriterer menn. Menn kumuleres også langt oftere på valglistene av partiene, og velgerne på Sørlandet utmerker seg nasjonalt ved å gi flere personstemmer til menn enn til kvinner. Dessuten takker 70 prosent av kvinnene for seg etter bare én periode i politikken, mens 40-50 prosent av mennene tar gjenvalg.

Magnussen viser at kvinner som arbeider heltid bruker stemmeretten oftere (91 prosent) enn de som jobber deltid (81 prosent).

— Dette viser at politisk deltakelse ikke bare handler om hvor mye tid folk objektivt sett har til rådighet, sier Magnussen.

Hun har også funnet at kvinner som deltar aktivt i frivillige organisasjoner har økt tilbøyelighet til både å stemme og selv være politisk aktive. Mens kvinner som utfører frivillig arbeid får positiv oppmerksomhet, fremstilles gjerne kvinner i politikk som maktsyke.

Morsrollen råder

— Mye kan tyde på at det å ønske seg makt og innflytelse er mindre passende for kvinner enn for menn på Sørlandet, sier Magnussen, og påpeker at morsrollen ofte brukes som argument mot kvinners deltakelse både i politikk og i arbeidsliv.

Etter å ha studert utredninger, undersøkelser og sammenstilt data, trekker hun denne konklusjonen:

— Vi ser at den manglende likestillingen går igjen på alle samfunnsarenaer på Sørlandet, og det er grunn til å tro at den sterke familieorienteringen som fører til at sørlandskvinner sjeldnere jobber fulltid, også virker demotiverende på politisk deltakelse. På Sørlandet er tendensen fortsatt at kvinner er familiemennesker mens menn er samfunnsmennesker, sier Magnussen.