KRISTIANSAND: Dramatikeren er selv i et halvt års pappapermisjon, og møter oss på lekeplassen i Tresse med datteren Elida Kvamme-Arntzen.

LES OGSÅ: "Ettåringen har det best med mor"

– Alle statistikker viser at det er nødvendig å gjøre grep for å få pappa på banen. Bare tre av fem tar ut pappaperm-kvoten, det viser at vi har et stykke igjen å gå, sier Arntzen til Fædrelandsvennen.

Radikal endring

Han synes mødre bør sette pris på at flere fedre kommer på banen i hjemmet.

– Det er ingen selvfølge, ting har endret seg radikalt. Det er uvant for oss å være sjef på hjemmebane. Men at far får mer ansvar og omsorg, vil føre til færre samlivsbrudd på sikt. Og det er jo noe alle ønsker.

LES OGSÅ: Lise Christensens kronikk

LES OGSÅ: Kulturredaktør Karen Kristine Blågestads motkommentar

Han ser ikke far som en bedre eller dårligere omsorgsperson enn mor. Bare annerledes.

– Far har en måte å vise omsorg på, mor har en annen. Jeg tror det er bra for barnet å oppleve begge. Fars styrke er nok fysisk fostring og at han er flinkere til å sette grenser. Det er viktig å akseptere at vi er forskjellige. Men vi må ha like muligheter.

Amming

Når det gjelder mors rolle hjemme i forhold til amming, tror Arntzen de færreste ammer etter den 50. uken.

– Jeg har stor forståelse for amming. Men jeg tror kanskje mødre blir drit lei av amming også etter hvert.

Hvor lenge det ville være ideelt å være hjemme med Elida, synes han er vanskelig å svare på.

– Jeg har lyst til å jobbe også, det er en tid for alt. Jeg er veldig glad for at det finnes barnehager, påpeker dramatikeren.

Provosert

TRIVES HJEMME: Nicolai Kornbrekke er for tiden hjemme i pappaperm med sønnen Peter (10 mnd.). Helst skulle han vært hjemme et år, men realiteten er 10 uker. FOTO: PRIVAT

En som gjerne skulle vært hjemme med sønnen Peter et år, er Nicolai Giovanni Kornbrekke . Han jobber selv i barnehage, men er for tiden hjemme i ti ukers pappaperm.

– Jeg har sett en del små som begynner i barnehagen når de er 10 måneder gamle. Jeg føler det er et par måneder for tidlig, de er fremdeles babyer.

LES OGSÅ: «På sikt håper jeg vi slipper fedre – og mødrekvote»

Hva synes du om Audun Lysbakkens utspill i pappaperm-debatten?

– Jeg tror egentlig ikke han vet hva han prater om. Det provoserer at han vil fjerne kontantstøtten, som mange er avhengige av. Og det å lage trillegrupper for fedre er sikkert flott, men det er noe man må finne ut av selv. Vi vil ikke bli satt i bås.

– Naturlig at flertallet velger mor

Lill May Vestly, i Mammanettverket - Tid for barn. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN Foto: Kristin Ellefsen

Lill May Vestly , i Mammanettverket — Tid for barn, mener Fædrelandsvennens undersøkelse viser at regjeringen har lyktes i sin påvirkningsstrategi for ensretting av familielivet.

– Det er naturlig at flertallet velger mor som den foretrukne, primære omsorgspersonen for så små barn som ettåringer, fordi de fleste føler at det er et spesielt bånd mellom mor og barn den første tiden, kommenterer Lill May Vestly i Mammanettverket - Tid for barn, etter å ha sett undersøkelsen hvor det kommer frem at 63 % av sørlendingene mener det er best for et ett år gammelt barn å være hjemme med moren.

– Far viktig

Vestly synes imidlertid at det er trist at undersøkelsen viser at flere har større tillit til barnehagen enn til far.

– I de fleste moderne familier er mor og barn godt støttet av en deltagende far, som også etablerer sitt eget forhold til babyen. Far er en utrolig viktig person for barnet og for mor. I ettårsalderen er barnets viktigste behov tilknytning til primære omsorgspersoner, for å få dekket psykologiske utviklingsbehov, ikke pedagogiske. Gode barnehager med sensitive voksne er gøy og bra, men ikke for tidlig og ikke alt for mye, påpeker Vestly.

– Tvangsordninger

– Hva synes du om at 56 prosent er positive til at 12 uker av fødselspermisjonen skal forbeholdes far?

– Jeg vil henvise til den anerkjente familieterapeuten Jesper Juul. Han uttalte for en stund siden at skandinaviske foreldre har mistet all selvtillit overfor det offentlige pedagogveldet: Vi tror ikke lenger at vi kan ta egne valg, og derfor godtar vi tvagsordninger fra staten. Disse tallene viser heldigvis at mange av familiene har selvtillit nok til å tro på at de kan ordne opp selv, og at de ikke ønsker Audun Lysbakken inn i stua, for å ta beslutninger som berører barns første tilknytning og foreldrenes ønsker i en praktisk hverdag. Alle familier er ulike, og vet best selv hvordan de kan skreddersy sitt liv, sier Vestly.

– Regjeringen lykkes

– Disse to spørsmålene viser motstridende resultater, ved at flertallet velger mor som omsorgsperson og en tvungen fedrekvote. Dette viser at regjeringen har lyktes med sine kostbare påvirkningsstrategier for ensretting av det norske familielivet; først mor, så tvungen fedrekvote og så barnehage. Dette er stikk i strid med hva tilknytningsforskningen sier. Samlivskvoter er et snevert forslag, vi skal jo være mor og far hele livet, tilføyer hun.