Lokker med søte fristelser: Rikke Bjørneseth Paulsen (f.v.), Kristine Høeg Bjerke, Rebecca Kathinka Langeid og Elise Bjørneseth. Foto: Lars Hollerud
Kristiansands nyeste konditori preges ikke av high-tec. Foto: Lars Hollerud
Andre etasje, med en diger smijernsovn i motsatt hjørne. (Se i speilet). Foto: Lars Hollerud
Skiltet har ikke hengt der siden 1814, selv om det kan se sånn ut. Foto: Lars Hollerud

Men historisk krydder i byens ferskeste konditori stopper ikke med det.

Sistnevnte åpnet Det lille konditori 10. april, samme dato som de 112 utsendingene hilste hverandre vel møtt til Eidsvold for et par hundre år siden.

Blant dem var altså nevnte Peder Johnsen, en underoffiser som opprinnelig var fra Tvedestrand, men som gjorde kristiansander av seg få uker før han signerte Grunnloven.

Vel hjemme i Skippergata 43 laget han åtte av sine ni barn og fikk jobb som regnskapsfører ved Kongens verft.

Både dette, 1814, grunnlov og kanskje ting som ikke er lov, kan man snakke om over kakeasjettene i det nyoppussede huset som fra nå av byr på søte fristelser.

Sistnevnte består i et så rikholdig utvalg at de i denne forbindelse forblir unevnelige, så ingen blir glemt.

Bakside

Glemt er det i alle fall ikke at bygget Elise Bjørneseth leier i Skippergata 43 også omfatter en bakgård, som også får bord og stoler når det bare blir varmere i været.

I huset bak bakgården bodde og arbeidet en skomaker på Peder Johnsens tid. Han hadde kone og fire eller fem barn.

Elise Bjørneseth gikk på sin side svanger med konditoriplaner ganske lenge.

— Til slutt var det bare tre ring som gjensto. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, sier kvinnen bak virksomheten.

Hun vil neppe gå for helsekostbransjen i næringen.

— Jeg ønsket å lage en gammeldags ramme i sjarmerende lokaler for søte fristelser, fremholder Bjørneseth, og legger til at nær sagt alt i hyllene er bakt og pyntet hos Edgars bakeri & konditori i Mandal.

I Kristiansand frembys varene i huset som ble oppført i én etasje en gang sent på 1700-tallet, og påbygd rundt 1820. Det viser branntakstprotokollen hos Statsarkivet.

Fredet

Den vesle trebygningen er ikke bare unik lokalt, men i hele kongeriket. Nå er den også fredet.

—  Dette er ett av særdeles få, gjenværende hus der eidsvollsmennene bodde. De andre vi har igjen er gjerne herregårder og praktbygninger på landet, mens hjemmene til de jevnere representantene er borte. Dette er derimot godt bevart, og nå skal det restaureres, opplyste en begeistret fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar til Fædrelandsvennen i oktober i fjor.

Nå gjenstår bare litt i bakgården før jobben er gjort.

Fredningen og istandsettingen til 400.000 kroner blir Riksantikvarens hovedsatsing i Vest-Agder ved 200-årsjubileet for Grunnloven.