— Hvordan vil du beskrive temperaturen i debatten om Gaza-krigen som nå pågår på Sørlandet?

— Det er stort engasjement fra begge sider. Engasjementet er blant annet motivert av at det er muslimer mot jøder, arabere mot israelere og palestinere mot jøder. I tillegg har tendensen vært at venstresiden i Norsk politikk støtter Palestinerne, mens de konservative støtter Israel. Israel har mange venner på Sørlandet, men de som tror at krigen på Gaza-stripen er en fotballkamp og at man kan heie på den ene eller den andre - er en del av problemet. At diskusjonen er spesielt engasjert på Sørlandet, skyldes at vi er en del av bibelbeltet.

- Hva mener du?

— Jeg betrakter meg som nær venn av Israel, og er sterk motstander av boikott av landet. Det er en primitiv måte å håndtere saken på. Israel har såpass mye å tilføre at det er helt galt å boikotte dem. Boikott er bare å lukke enda en dør. Det er altfor mange vanntette skott i Midtøsten-konfliktene. Det blir ikke fred hvis man ikke kan snakke sammen. Lukkede dører er en vesentlig del av problemet.

- Svært mange føler at noe må gjøres, hva skal man gjøre?

— Det er godt spørsmål. Det er mange måter å utøve politisk press på. Jeg er ikke politiker, og har ikke oppskriften på hvilke midler som skal brukes. Det er ikke godt å si hvem som er verst i denne konflikten. Israel har de største ressursene og er i stand til å gjøre stor skade, men viljen til å gjøre skade er minst like stor i Hamas. Mye av det som gjøres, fra begge sider, preges av ett stikkord: hevn. Det er uansett dårlig politikk.

- Hvordan reagerer du på argumentene som brukes?

— Jeg synes det er en del som er litt håpløse. Jeg jobber med Israel og dets historie hver eneste dag, og jeg har til og med lært meg det klassiske språket. Derfor seg jeg en god del kunnskapsløshet. Jeg er ikke alltid sikker på at Med Israel For Fred tar på alvor konsekvensene og omfanget av det Israel gjør mot palestinerne.. Mange baserer sitt ståsted ensidig på den bibelske endetidslæren, og det blir heller ikke riktig.

- Hvorfor tror du journalister, som NRKs Sidsel Wold, har fått så mye kritikk i denne krigen?

— Det forstår jeg veldig godt Jeg har opplevd det samme selv. Jeg var på kirkeledertur på Vestbredden, Hebron og Gaza og der fikk vi se på nært hold de konkrete følgene av krigen. Og det er noe ganske annet enn det folk som reiser ned som turister opplever. Da vi kom hjem og jeg via media fortalte hva vi hadde sett skapte det voldsomt rabalder. Jeg ble blant annet beskyldt i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen for å være en «intens hater av Israel fordi jeg fortalte hva jeg så.

- Hvorfor er det sånn?

— Mange har vanskelig for å se to sider av en sak. Når det i denne saken er mange sider blir det svært infløkt. Både palestinere og israelere begår grusomheter, det er bare å se i øynene.

- Hva mener du nordmenn burde bruke energi på i denne krigen?

— Israels venner burde opptre som venner på den måten at de sier fra om det som er bra og det som ikke er bra. Som venner må man kunne korrigere hverandre. For eksempel er det tragedie at forsvarsmuren Israel har bygget opp gjør at særlig unge israelere og palestinere ikke har kontakt med hverandre. Det er en farlig utvikling. De blir fremmede for hverandre, og de tror det verste om hverandre. Samtidig er palestinernes støttespillere også veldig ensidige og ikke så flinke til å fremheve at det begås forbrytelser. Det skal være skutt 2000 raketter fra Gaza mot Israel og det er ganske ille.

- Går det an å ta standpunkt for den ene eller andre og fortsatt beholde moralsk og etisk integritet?

— Vi må i hvert fall forsøke å opprettholde kontakt med begge parter.

- Du har skrevet boken: «Herrens utvalgte, Guddommelig utvelgelse som bibelsk tema og aktuelt problem»: Er Israel Guds utvalgte folk?

— Det er en stor problematikk. I Bibelen er det helt klart at Israel framstilles om Guds utvalgte. Israel i betydningen det jødiske folk, ikke nasjonalstaten Israel. Samtidig er det klart at det er problematisk i moderne samfunn at noen skulle betraktes som Guds utvalgte folk. Dette er en viktig del av grunnlaget for diskusjonen på Sørlandet, det diskuteres også blant jøder. Noen avviser det fullstendig, andre legger veldig stor vekt på det.

- Hva er ditt syn?

— Jeg forholder meg til at Bibelen sier at det er et utvalgt folk, så må vi ta stilling til hvordan vi håndtere dette i dag. Jeg trekker ikke politiske konklusjoner av dette, bare teologiske. I nytestamentet er det Kirken som er Guds utvalgte folk, men også dette er teologiske betraktninger, ikke politiske. Dette skillet mellom det teologiske og politiske er det viktig å holde.

- Du er spesialist på Det gamle testamentet, hvor store deler av det vil du anbefale religiøse i dag å ta bokstavelig?

— Det er et stort spørsmål. Det er gammel, isralittisk litteratur skrevet i et språk som både er abstrakt og konkret. Det må ofte tolkes på en helt annen måte enn det moderne mennesker gjør. Dette er komplisert sak. Vi har mange eksempler i Bibelen på overdrevne formuleringer som ikke var ment bokstavelig, men for å framheve et poeng. Øye for øye, tann for tann, for eksempel. Det synes å være bokstavelig, om at man skal ta et øye for et øye, men meningen er å si at straffen skal stå i forhold til forbrytelsen.

- Tror du Gud angrer på at han utpekte Israel til sitt folk?

— Hehe, ja han har jo gjort det. I det gamle testamentet står det at Gud sier til Israel: «Du er ikke mitt folk.». Dette var en situasjonsbestemt reaksjon, som Gud litt senere trakk tilbake cirka 700 år før Kristus. Så er spørsmålet er hva man skal trekke ut av det i dagens situasjon.

- Hva ber du om for tiden?

— Jeg ber for både Israel og Palestina.