I Norge er det i utgangspunktet utenkelig å planlegge og bygge vei samtidig. Det sørger plan— og bygningsloven for. Men også her i landet forsøker veimyndighetene å forsere plan- og byggeprosess. Direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet bekrefter nå overfor Aftenpostens nettutgave, Aftenposten.no,at direktoratet i forbindelse med fergefri E39 vil se om det er mulig å realisere prosjekter på en raskere måte enn hva som er vanlig her i landet.
Det er hyggelige signaler for alle som ønsker seg en raskest mulig realisering av Rogfast, som blir verdens lengste undersjøiske tunnel. Rogfast skal gå mellom Randaberg og Vestre Bokn og gjøre fjordkryssingen mellom Nord-Rogaland og Sør-Rogaland ferjefri.
Uttalelsene fra direktøren i Vegdirektoratet kommer i forbindelse med en kartlegging som viser at det tidligere isolasjonistiske sosialistdiktaturet slår Norge «ned i støvlene» når det kommer til veiutbygging.
På ruinene av et håpløst veisystem for militære kjøretøyer garanteres albanerne et godt veinett i løpet av 20 år. Men ikke alt går veien i det lille fjellandet.
Målte effektiv reisetid
Det startet med en måling konsulentselskapet Rambøll gjorde av effektiv reisetid mellom de store byene, i utvalgte europeiske land. Den viste at Albania var i ferd med å rykke opp fra sisteplass, ved å passere Norge, skriver Aftenposten.no.
Siden har motorveiutbyggingen i landet distansert den norske. Realiseres vedtatte planer vil Albania i løpet av kort tid ha mer enn dobbelt så mye motorvei som Norge.
I september var nestlederen i Transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud fra Frp, i Albania.
Han kom til at Norge har mye å lære av det tidligere kommunistiske diktaturet. Om vei.
Albania overrasket selv
Fortjener Albania virkelig den rosende omtalen?Statens vegvesen (SVV) valgte å gjøre som Hoksrud. Denne artikkelen er basert på rapporten om albansk veibygging i SVV-avisen Vegen og vi, og et telefonintervju med visegeneraldirektør Ylli Gjoni hos den albanske veimyndigheten.
- Jeg er virkelig overrasket over at vi kommer bedre ut enn Norge på flere målinger av veistandard! Men jeg er også stolt. På ruinene av et håpløst veisystem som bare skulle tjene det militæret, klarer vi nå på 20 år å bygge et godt veinett for hele landet, sier Gjoni til Aftenposten.
- Jeg har vært i Sverige. Jeg har antatt at standarden på veiene i Norge er den samme, sier han.
- Hvorfor har dere satset så voldsomt på veier?
- Vi har vært et isolert, kommunistisk diktatur. Veldig lite har vært gjort på transportsektoren. Det har vært noe offentlig transport, men lite privatbilisme. Nå regner vi med at vi i løpet av fire år har et fullt utbygget veisystem.
- Hvordan reagerer albanere flest på prioriteringer og pengebruk?
- Absolutt alle virker fornøyd. De ser at utviklingen forandrer deres liv, sier Gjoni.
Norge: 10 år. Albania: 1 år.
I Norge bruker vi ca. 10 år på å planlegge en ny motorvei, før byggestart. Albania har lagt seg på ett år, og praktiserer planlegging og bygging parallelt.
Slik lyder innledningen på Veivesenets rapport i Vegen og vi:
«Før anleggsstart på motorveien mellom Albania og Kosovo ble det gjort en mulighetsstudie som plasserte veien grovt i terrenget. Så startet byggingen, mens detaljplanleggingen og bygging foregikk parallelt. 3700 arbeidere jobbet tre skift 24 timer i døgnet og gjorde strekningen på 120 km ferdig på 2,5 år.»
Fra rapporten
Det positive:
Siden år 2000 er det bygget 250 km med to— og firefelts veier.
Frem mot 2020 skal det bygges ytterligere 450-500 tofelts veier.
Det første store motorveiprosjektet, mellom Tirana og havnebyen Durres, holdt så dårlig kvalitet at veien nå raskt må utbedres.
Et motorveistykke på 12 mil mellom Durres og grensen til Kosovo tok 2,5 år å bygge. Veien, som går gjennom stupbratt fjellterreng, holder høy kvalitet.
Veien har 5,6 km med helstøpte tunnelløp, 30 broer på opptil 380 meter og med pilarer på opptil 85 meter.
Det negative:
Tidligere hovedveier mellom landets største byer er i oppløsning.
Mangelen på penger til vedlikehold er så stor at EU er dypt bekymret.
Kommunale veier er delvis ødelagt, har dype gjørmerenner og synlig armering.
Mange dør i trafikken
Og det er mer som vekker bekymring. Hvert år mister 350 mennesker livet i trafikken i Albania. En tredjedel er fotgjengere. Til sammenligning døde 168 personer i trafikken i Norge i fjor.
Videre prioriteres nye hovedveier rått på bekostning av vedlikeholdet av eldre, og elendige veier.
- Til tross for den enorme innsatsen som er gjort gjenstår store investeringer sammen med intensivt vedlikehold for at vi skal holde europeisk standard, erkjenner Ylli Gjoni.
Fikk ikke forsikre bilen
At betydelige deler av veinettet er dårlig, fikk reporterne fra Vegen og vi et tydelig signal om da de på flyplassen skulle hente leiebil. Da fikk de beskjed om at det i Albania er 100 prosent egenandel for skader på bilens underside. I praksis skader på grunn av huller i veiene.
Vil gjøre litt som Albania
Det er utenkelig i Norge å planlegge og bygge vei samtidig. Det sørger plan- og bygningsloven for, sier Veivesenet. Men også her i landet forsøker veimyndighetene å forsere plan- og byggeprosess.
- I forbindelse med prosjekt fergefri E 39 på Vestlandet ser vi på om vi kan få Stortingets aksept for å gå videre på et tidligere tidspunkt enn det som er vanlig, sier direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet.
I september fikk nestleder for Frp i Transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud, omvisning på motorveianlegg i Albania.
— I Norge tar planleggingen mange år. I Albania går den unna på ett år eller mindre. Jeg sier ikke at vi bør adoptere alle Albanias løsninger, men vi har nok noe å lære, mener Hoksrud.