En kjempemaursluker blir foreviget på viltkameraet. Kjempemaurslukere er det største eksemplaret av maurslukerne, og finnes i Mellom- og Sør-Amerika. Foto: Øystein Wiig
En tapir smyger seg forbi viltkameraet til Øystein Wiig. Tapirer er planteetere, og finnes i det sørlige Amerika og Sørøst-Asia. Tapirenes nærmeste nålevende slektninger er neshorn og hester. Foto: Øystein Wiig
Jaguar hører hjemme i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Mexico. Arten er beslektet med løve, leopard, tiger og snøleopard. Foto: Øystein Wiig

— Dette er et helt nytt forskningsområde for meg, og derfor veldig spennende. I over 25 år har jeg jobbet i kalde arktisk, med isbjørn og hvalrosser, nå derimot blir det et helt nytt klima og dyr, sier Øystein Wiig, professor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO).

I vinter ble han engasjert i prosjektet i Paragominas i Brasil gjennom UiO og Norsk Hydro. Wiig skal samarbeide med et forskningsteam av brasilianske veterinærer og biologer. Sammen skal de finne ut hvordan pattedyrene som lever i regnskogen reagerer på gruvedriften som foregår i området.

30 viltkameraer

— Det er mange dyrearter i Paragominas, og jeg vil konsentrere meg ikoniske pattedyr. Det vil blant annet si jaguar, puma, kjempemaursluker, kjempebeltedyr og tapir. Sistnevnte ligner en liten elefant med kort snabel. Dette er arter det i utgangspunktet er forsket lite på, så det er mye å ta fatt i, forteller Wiig.

Han har plassert 30 viltkameraer i regnskogen. Både i områder som er relativt uberørt av mennesker, og hvor det aktivt foregår gruvedrift. Ved hjelp av bildematerialene ser forskerne hvilke dyr som eksiterer i området, og hvordan dyrene opptrer. På sikt ønsker Wiig å bedøve og merke pattedyrene med radiosendere for å studere dem nærmere.

Nærkontakt med dyrene

Jaguar hører hjemme i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Mexico. Arten er beslektet med løve, leopard, tiger og snøleopard. Foto: Øystein Wiig

— Jaguarer er en av de største kattedyrene, og kan veie opp til 150 kilo. Jeg håper at jeg får komme i nærkontakt med dyrene. Det er der jeg har min kompetanse, sier professoren.Forskningsprosjektet skal foregå over flere år. I mars gjorde Wiig sitt første feltarbeid i området. Allerede har han kartlagt verdifulle funn.

— Prosjektet er helt i startfasen, og vi er langt unna en konklusjon. Til nå har vi fokusert på å prøve ut kameraene. Vi har sett at det er rovdyr også i aktive gruvedrift-områder i jungelen. Mye tyder derfor på at rovdyrene vender tilbake, og ikke er fullstendig skremt bort, noe som er positivt.

Wiig sitt hoved-forskningsområde de siste årene har vært arktiske pattedyr som isbjørn, hvalross og grønlandshval.

Ferierer i Mandal

— Jeg har blant annet studert hvordan isbjørnen reagerer på at isen i Arktis smelter. I tillegg til hvordan de opptrer i områder som er potensielle for oljeutvinning.

Wiig er oppvokst i Mandal, men er nå bosatt på Gjettum i Bærum. I tillegg til å fortsette med å forske på arktiske dyr, skal han fremover oppholde seg i Amazonas-jungelen to til tre ganger i året.

— Jeg reiser ned til Brasil i noen uker nå i august. Da skal jeg blant annet delta på en ekspedisjon med det brasilianske rovdyrsenter, for å lære å fange og merke jaguarer i de indre deler av Amazonas.

Wiig er oppvokst i Mandal. Sammen med sin kone har han nylig kjøpt nytt hus i Mandal, som de skal pusse opp og senere flytte inn i.

— Nå skal vi ha ferie på Sørlandet. Fra høsten blir det pendling mellom Gjettum, Brasil, Svalbard og Mandal, sier mandalsmannen.