Mandag kveld var det årsmøte I Norwegian Girls Charity.
På sakskartet sto navneendring av stiftelsens navn og valg av ny styreleder.
Det endte med at den knøttlille hjelpeorganisasjonen endret navn til Norsk Skolehjelp i DR Congo.
Og, at Kristina Hernes, en 23 år gammel apotektekniker ved Bandagisten i Kristiansand, tok over som styreleder etter Maria Reinhardtsen, en 27 år gammel sykepleier ved Venneslaheimen, som blir styremedlem igjen.
Slik avløser de hverandre, de to venninnene, som sammen med seks andre startet det spesielle bistandsarbeidet for tre år siden.
Fikk ikke asyl
Det hadde direkte sammenheng med en asylsøker som ikke fikk oppholdstillatelse.
— Selv hadde jeg praksis på Haydom hospital i Tanzania, da min mor for snart fire år siden sendte meg en tekstmelding. Hun hadde kjørt ei jente hjem fra et møte i pinsemenigheten Betel til asylmottaket på Hunsøya. Det var første gang jeg hørte om Fadhili London fra Den demokratiske republikken Kongo, sier Maria.
Nord i dette landet, i byen Bukabu, drev faren en skole for foreldreløse barn.
Maria Reinhardtsen dro hjem igjen, begynte i bibelgruppe i Betel og ble kjent med både Fadhili, unge fra andre land og noen venndøler.
— Etter kort tid døde faren. Tilbake i Bukabu sto Fadhilis mor og brødre, uten mulighet til å drive skolen videre uten økonomisk hjelp.
— Da satte vi i gang, sier Kristina Hernes.
Da var de åtte.
Tre år senere er det Maria og Kristina som drar lasset, sammen med Natalie Holte, som ble valgt til bloggansvarlig og sekretær.
Sang, basar og appell
Med pinsemenigheten Betel som base, arrangerer de sangkafé hver tredje måned. Årets første foregår i dag, lørdag, med diverse artister. Tilhørere kan kjøpe kaker og utenlandsk mat. Alt som kommer inn, sendes til Afrika.
Organisasjonen deres er dessuten med i Vennesla frivillighetssentral. Det betyr en årlig basar.
Av og til blir de også med evangelist Leif Solheim på tur. Når han har prekt, snakker jentene om skolen i Kongo.
— Folk får vite at skoleavgiften for en måned koster 23 kroner, tilsvarende en kaffekopp her hjemme. Vi spør om noen vil være sponsorer for én elev i ett skoleår, altså 230 kroner når ferier trekkes fra. Nå har vi klart å doble elevtallet til 202. Men mange står fortsatt på venteliste, sier jentene, som to ganger har besøkt skolen ved å betale fra egne lommer.
I en landsby ved Bukabu står nå en ny skole. Fire klasserom er ferdige. Snart kommer vindusruter også, et lærerrom to kontorer og toaletter, samt et gjerde til vern mot rovdyr og tyver. Av en sluttregning på 216.000 kroner er 154.000 betalt.
— Årets budsjett lyder på vel 60.000 kroner, sier Henrik Hagstedt, han som tar seg av regnskapet.
På spørsmål om ansvaret tynger, svarer jentene:
— Ja, til tider kjennes ansvaret stort og tøft. Men vi ser jo at det nytter.