Varmen henger klamt over skogen i indre Agder denne sommerdagen. Den eneste lyden som bryter stillheten, er en klukkende bekk like nedenfor den gamle skytebanen.

Plutselig brytes stillheten av en svartlakkert Toyota som kommer brasende ut av skogen. Som hentet ut av en dramatisk actionserie på fjernsyn, vrenger den pansrede bilen seg inn i lysningen i skogen. Politimenn i blå kjeledresser — bevæpnet til tennene - hopper ut for å sikre området.

Kompetanse på sanitet og førstehjelp er en viktig del av treningen. - Vår kompetanse kan redde liv. Det har vist seg både for egne mannskaper og tredjeperson vi møter i skarpe oppdrag at livreddende kunnskap hos UEH kan være avgjørende, sier Svein som har mange års erfaring som instruktør innen sanitet og førstehjelp.  Foto: Anders Martinsen

— For at vi skal være rustet til de oppdragene vi blir satt til, må vi trene realistisk, sier Olav (38). Han er øvingsleder og hovedinstruktør for politiets utrykningsenhet i Agder. Han har jobbet med operativ tjeneste i politiet i snart 15 år.

Utøya et vendepunkt

De blå kjeledressene er den faste bekledningen når politiets utrykningsenhet er på oppdrag. Som blå skygger beveger politifolkene seg i terrenget og i de fraflyttede bygningene på skytebanen. Plutselig høres et bestemt rop: «Dette er bevæpnet politi! Legg deg ned!«

De øvrige politifolkene hører på kommandoropene. Mens svetten renner bak den blå uniformen, fortsetter politifolkene arbeidet med å sikre området.

For mange av oss i UEH er det viktig å kunne være en del av en ressurs i politiet som er med på å skape trygghet for publikum. Det er en viktig motivajson for mange av oss, det gir mening å være en del av det, sier Yngvar som har vært i politiet i 25 år, hvorav 15 av dem som en del av UEH. Foto: Anders Martinsen

— Mange av de oppdragene vi får handler om å håndtere skarpe situasjoner. Med andre ord der man antar at gjerningspersonen er bevæpnet. Det vi trener på akkurat nå, er en slik situasjon, sier Olav.

Politiet har i lang tid hatt en utrykningsenhet som tar seg av de mest dramatiske situasjonene. Under den tragiske hendelsen 22. juli 2011 var det blant andre disse polititroppene, sammen med beredskapstroppen, som ble sendt til Utøya for å avvæpne massedrapsmannen som målbevisst skjøt ungdommer som var på AUF-leir.

— 22. juli ble et vendepunkt på mange måter. Da var det flere som ble klar over hvor viktig det er å ha et politikorps som behersker de mest krevende situasjonene. I tiden etter Utøya-skytingen og bombingen av regjeringskvartalet har det vært et enda større fokus på denne delen av polititjenesten, sier Olav.

Beordret hjem fra fjellet

Nå i sommer ble norsk politi satt i alarmberedskap. En ukjent terrortrussel førte til at politiet ble mer synlige og aktive. Midt i sommerferien ble utrykningsenheten innkalt for å sikre landet mot terrorfaren. Mens Olav var på ferie på fjellet, ringte telefonen hans. Beskjeden var klar: «Avbryt ferien. Kom deg på jobb».

Raskt og kontrollert tar polititjenestemennene fra UEH seg inn i øvingslokalene.  Foto: Anders Martinsen

— Det oppstår situasjoner der vi blir beordret på jobb. Slik var det i sommer. Da avbrøt jeg ferien og stilte på jobb. Vi ønsker å bidra når vi kan og når det forventes.

— Var du på ferie sammen med familien?

— Det vil jeg ikke snakke om. Jeg ønsker ikke å svare på noe utover jobbrelaterte forhold, sier Olav - og gjør dermed et klart skille mellom det å snakke om jobb og familie.

Må beherske våpen

Mens vi prater høres skuddsalver. Politifolkene har inntatt skytebanen. Selv om de fleste oppdragene blir løst uten at det er nødvendig å løsne skudd, er det avgjørende viktig at tjenestemennene som er med i utrykningsstyrken er dyktige skyttere.

— Vi må beherske våpen. Det er ikke så ofte vi skyter, men vi må trene slik at vi hele tiden har høyest mulig kompetanse.

— Hender det at du er redd?

Skyting med håndvåpen er en del av øvelsene til UEH når de samles. Her fra en av de mange skytebanene som UEH bruker på sine treninger. Foto: Anders Martinsen

— Det er klart at man kjenner det på kroppen i forbindelse med væpnede oppdrag. Men vi setter hele tiden sikkerheten i høysetet. Å være med på et væpnet oppdrag kan være krevende og utmattende, sier Olav uten å ville konkretisere det noe mer.

— Hvorfor er du med i utrykningsenheten?

— Dette er en svært utfordrende jobb. Jeg liker utfordringer og store oppgaver. Dessuten vet jeg at dette er en viktig jobb. Som politimann ønsker jeg i størst mulig grad å gjøre en tjeneste som er til nytte for flest mulig.

Forberedt på alt

Etter at dagens oppgaver i skogen i indre Agder er løst, blir stemningen lettere. Mens det siste laget gjør seg ferdig med skytetreningen, er det andre som finner tid til et bad. «Politibunaden» forsvinner, og veltrente politimenn kaster seg ut i den sommervarme elva som renner forbi øvelsesfeltet.

— Det sosiale er svært viktig. Når vi arbeider så tett sammen som vi gjør, er det viktig at vi også har gode mellommenneskelige forhold. Humoren og latteren sitter løst hos denne gjengen, sier den erfarne politimannen.

De ansatte i politiets Utrykningsenhet går i vanlig tjeneste det meste av arbeidstiden. Til daglig er de involvert I dagligdagse og trivielle politioppgaver. Men når alarmtelefonen ringer, må de slippe det de har i hendene.

Utrykningsenheten til UEH er representert i hele Agder. Så langt i år har mannskaper fra UEH deltatt på 80 oppdrag.  Foto: Anders Martinsen

— Vi vet aldri hva neste oppdrag blir. Det kan være pågripelse av en bankraner, sikring av en terrorutsatt situasjon, eller leting etter farlige og bevæpnede personer på rømmen. Forhåpentligvis slipper vi en ny 22. juli-aksjon. Men vi må være forberedt på det også, sier Olav.

Polititjenestemennene som har stilt til intervju til denne artikkelen ønsker ikke at etternavn benyttes eller at deres familiesituasjon beskrives. Mange av oppdragene som utføres har et høyt trusselnivå som gjør at tjenestemennene ønsker så lite oppmerksomhet som mulig.