— Jeg håper og tror at vi ikke kommer i en slik situasjon, men at staten ser at de langt på vei har tvunget kommunene til å bygge disse anleggene, sier varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF).
Saken som nå skal til formannskapet i Kristiansand er et høringssvar til et nytt kapittel i avfallsforskriften. Politikerne blir advart mot alvorlige konsekvenser hvis forslaget går gjennom:
• Forbrenningsanlegget Returkraft, som er eid av en rekke kommuner i Agder, vil kunne få et årlig tap på opptil 40 millioner som følge av at de ikke kan ta like mye betalt for avfallet de tar imot.
• Hvis ikke eierkommunene vil la anlegget gå konkurs, må de dekke tapet. Selv om utregningen er gjort med mange forbehold, kan det i verste fall bety at kommunekassene må ta tapet.
• Som den største eieren vil Kristiansand da måtte ut med 16 millioner over sine årlige budsjetter.
Konsekvenser
Regelendringen skyldes en avgjørelse i ESA, organet som overvåker at Norge følger EUs regler. Den rammer Returkraft siden det har konsekvenser for hvor mye norske forbrenningsanlegg kan ta betalt for husholdningsavfall.
Forslaget vil for det første bety at renovasjonsavgiften folk betaler ikke kan dekke alle renteutgiftene Returkraft har i dag. Renteutgiftene som ikke blir dekket av renovasjonsgebyret må dermed dekkes av bykassen. Dette vil utgjør 16 millioner i året.
For det andre kan forslaget bety at Returkraft ikke kan fortsette dagens praksis der den kapasiteten som ikke blir brukt på å brenne husholdningsavfall blir brukt til å ta imot næringsavfall til markedspris som er langt lavere. Kritikerne av denne ordningen mener dette er en form for kryssubsidiering der innbyggerne gjennom renovasjonsavgiften subsidierer lave priser på næringsavfall.
Resultatet kan bli at eierkommunene må kompensere tapte inntekter fra næringsavfall. Dette vil utgjøre 20 - 25 millioner i året. Alternativet er høyere renovasjonsutgifter.
Alvorlig
I saksutredningen er rådmann Tor Sommerseth og økonomidirektør Terje Fjellvang tydelige på konsekvensen av forslaget.
— Vi har beskrevet konsekvenser som er betydelige, men dette er en høringssak og jeg vil tro vårt svar sammenfaller med hva man mener ellers i kommunenorge, sier Terje Fjellvang.
Utgiftene kommunen vil få til Returkraft vil også bli redusert over tid etter hvert som mengden husholdningsavfall øker og renteutgiftene går ned.
— Men det er klart at dette vil svekke kommunens økonomi, og i verste fall vil gjøre det vanskeligere å få handlingsprogrammet til å gå opp, sier Fjellvang.
Rammevilkår
Jørgen Kristiansen mener politikerne må jobbe mot regelendringen og for at Returkraft får større tilgang på avfall. Blant annet ved å legge begrensninger på avfall som blir sendt til Sverige.
— Vi ble oppfordret av den rødgrønne regjeringen til å bygge et forbrenningsanlegg siden det ble ulovlig å langtidslagre avfall. Når vi er kommet i en situasjon med for lite tilgang på avfall, kan ikke regjeringen gjøre det enda vanskeligere for anleggene.