— Man skal ikke være innenfor murene lenge sammen med henne for å forstå at hun ikke vil klare et fengselsopphold på åtte til tolv år slik hun nå forespeiles, sier Maren Kateraas.

Følg FVN Mandal på Facebook

Hun var praktikant for UNESCOs regionale kontor i hovedstaden Quito, og hadde fram til juni svært mye med sørlandskvinnen å gjøre.

Deler celle med tre

Hun beskriver forholdene i kvinnefengslet som svært vanskelige. Sørlandskvinnen deler den vesle cella med tre andre.

Mye av tiden går til å sitte slik i fengselets korridorer. De fleste bruker narkotika som ingen gjør noe for å begrense. Foto: Maren Kateraas

Her er hun store deler av døgnet, spesielt etter at hun i juni ble overfalt av to personer. De skal ha holdt henne rundt halsen til hun besvimte før de stakk av med vesken.Kateraas var i fengselet en rekke ganger. Hun forteller om mye bruk av narkotika. — Mange er veldig sløve, ofte med blåmerker og skader etter slagsmål. Jentene på cella hennes røyker hasj noe som har gjort henne veldig dårlig, forteller hun.

Døv kvinne

En av sørlandskvinnens nærmeste er en døv kvinne fra USA eller Canada som nesten ikke klarer å kommunisere med noen.

Maren Kateraas var praktikant for UNESCOs regionale kontor i Quito og hjalp den sørlandske kvinnen så mye hun kunne i fengselet i bakgrunnen fram til juni. Foto: Privat

— Utlendingene fra vesten holder sammen. De har alle lignende historier som sørlandskvinnen der de sier at de er lurte, sier Kateraas som sier alle i fengselet vet at sørlandskvinnen er uskyldig.- Mange viser omsorg for henne på grunn av det, sier hun.

Lærer spansk

Kateraas sier at det meste av aktiviteter organiserer fangene selv, som fotball og kortspill.

Kvinnen sitter i et varetektsfengsel. Det heter Centro de detencion provisional Pincicha med plass til 750 fanger. Flere av dem har ventet flere år på å få sin sak opp for domstolene. Foto: Maren Kateraas

— Sørlandskvinnen har også begynt å lære spansk via andre fanger, men etter hva jeg har forstått er dette ting hun må gjengjelde med andre tjenester. Jeg kjøpte for eksempel garn til henne, men det var borte neste gang jeg kom fordi hun måtte gi mye vekk, sier hun

Egen celle-nøkkel

Kateraas beskriver forholdene som nokså åpne når man kommer inn i fengselet. Alle fanger har tilgang til hver sin gang, og de har til og med egen nøkkel til cellene.

— Det betyr at de kan gå nokså fritt omkring i fengslet. Men det er ekstremt mye støy fra fanger som roper og dårlig lukt som ikke gjør det mye fristende å gå særlig rundt, sier hun.

Bak dette gitteret henger telefonen som kvinnen kan bruke for å ringe til familien to til tre ganger i uka i opp til et kvarter av gangen. Foto: Maren Kateraas

Hun sier det trekker en kald vind gjennom fengselet hele tiden. — En kloakklukt fyller rommene og gjør forholdene svært vanskelige, sier Kateraas.Hun forteller at cellekameratene til kvinnen nylig fikk tak i en tv som durer på til to-tida på natta, og som gjør at hun ikke får sove.

— Jeg tror dessverre at hun ikke vil overleve et fengselsopphold over flere år. Hennes helsetilstand er så dårlig, blant annet på grunn av astma, at hun til slutt vil bukke under, sier Maren Kateraas.

Samme situasjon

Kvinnens sønn sier at situasjonen for moren er omtrent den samme nå som tidligere. - Hun blir stadig mer sliten av forholdene, men får så vidt jeg vet de medisinene hun trenger, sier han.

Ny dato for rettssaken er ennå ikke berammet.