marnardal: — Nei, det gjør ingen ting. Det er alltid kaldt og snø på denne tiden av året så det går bra, smiler turentusiast Jørgen Sæbø.- De fleste som er med og går her er vant til det så dette stopper oss ikke, forteller Kåre Haddeland.Vi skriver 31. desember, den siste dagen i året 2005. Gjennom hele året har befolkningen i Marnardal vært flinke til å snøre på seg turskoene og komme seg ut i friluft. Nå skal det flotte turåret markeres med årets aller siste tur til toppen av fjellet som ligger på Haddeland. På denne måten legger de det gamle året bak seg, og går et nytt år i møte på toppen av heia.- For veldig mange blir det en fin måte å avslutte turåret 2005 på, sier Solveig Laudal Knutsen. Kjetils hytte

For mer enn 30 år siden begynte hun og en venninne å gå tur opp Entredalen til hytta på toppen av heia. Hytta er egentlig privat, men den gjestfrie eieren lar turfolket benytte seg av den når de ønsker. Den har derfor fått navnet Kjetils hytte. Etter som tiden gikk har ryktet om det flotte turområdet og hytta spredd seg, og i løpet av 2005 er det en stor andel av bygdefolket som har tatt turen opp til toppen. - I løpet av året er det 2031 som har vært oppe på hytta og skrevet seg inn i gjesteboka som ligger der, og der er kjempebra. Det viser at bygdefolket her i Marnardal går mye tur og liker å være ute i frisk luft. Og vi regner med at det er minst like mange som er med og går turen til toppen i løpet av 2006, skryter Laudal Knutsen.Tradisjonen med å samles for å gå tur startet på nyttårsaften da år 2000 skulle markeres, og siden har den blitt holdt ved like. På lørdag møttes til sammen 45 turgåere, både store og små, oppe ved hytta. Det er kaldt, stien opp de bratte bakkene er isbelagt, og det blåser. Men viten om at på Kjetils hytte venter det bål, varm kaffe og grillede pølser kan virke som et lite puff i baken på de fleste. Fristende kaffe

— Hehe, ha det inspirerer jo litt når vi vet at det står varm kaffe og venter på oss, det er klart det frister her vi går, ler Sæbø og Knut Asbjørn Laudal Knutsen.- Det er veldig koselig med bål og grilling. Og i tillegg har vi loddtrekning med flotte premier som tursekk, gavekort og flotte lykter, så da koser de seg, sier Solveig Laudal Knutsen.Det er ikke bare bare å komme seg opp til toppen. Veien er kun en lang oppoverbakke, faktisk er den tre kilometer lang med en stigning på over 200 meter. - Det er mange som sier «aldri igjen» etter at de har gått her første gang, sier Solveig Laudal Knutsen lattermildt.- Men de kommer tilbake, vet du. Når du først har gått veien noen ganger så blir du kjent med den, og da er den ikke så gal, mener hun. Og hun vet nok hva hun snakker om. I løpet av 2005 vandret hun til topps mer enn 100 ganger, og hun har ingen planer om å spenne på seg turskoene noe mindre i det nye året.