LILLESAND: — Vi kan gjøre hva vi vil! proklamerer Olia (4).
— Men vi får ikke lov til å gjøre slemme ting, supplerer kusine og bestevenninne Rakel (5).
Olia har valgt seg sying denne formiddagen, mens Rakel tegner.
Medbestemmelse er kommet sterkere inn i barnehagene. Ikke bare for foreldre, men faktisk også for ungene selv. Dette ble understreket i den siste stortingsmeldingen, og kunnskapsminister Øystein Djupedal har fremhevet dette punktet særlig i regjeringens nye rammeplan for barnehagene som kom i fjor.
Når Montessori-barnehagen i Lillesand nå kaster seg ut i et kompetanseprosjekt, er nettopp barnas medbestemmelse et sentralt punkt.
— Vi liker å bruke uttrykket «medvirkning», understreker daglig leder Astrid Schmidt. På vegne av barnehagen med 52 barn mellom null og seks og 16 ansatte har hun søkt om statlige kroner til et kompetanseprosjekt for staben. De søker om 120.000 kroner over to år. Og de har allerede tyvstartet!
Her står barnas egen medbestemmelse også sentralt i forhold til et annet hovedpunkt: konfliktløsning.
— Medvirkning er viktig i vår løsningsorienterte tilnærming til konflikter, påpeker Schmidt.
— Når et barn slår et annet i hode med en spade, er den tradisjonelle tilnærmingen at den voksne løper bort og sier: - Slikt gjør man ikke! Men vi spør heller: - Hva skjedde her? Vi forsøker å spille opp til at barnet selv ser årsakene og veien videre.
I vår prat rundt barnehagebordet, forteller Olia at hun liker veldig godt å lese.
— Da finner jeg en voksen som kan lese for meg.
— Men dere kan vel ikke gjøre akkurat som dere vil?
— Vi får ikke lov til å løpe! fastslår Olia.
— For da bråker vi sånn, og så kan vi krasje med noen så ting ramler i gulvet, forklarer Rakel fornuftig.