LILLESAND: — Dette kan bety alger og fiskedød. Foreningen vår hadde nylig et møte med utbyggerne, og det gjorde oss ikke akkurat mindre bekymret. Vi føler at man her beveger seg inn i et risikoområde som man ikke har kontroll på, og at de ulike offentlige myndigheter driver med ansvarspulverisering. De lener seg mot hverandre, sier Arvid Flagestad og Pål Kristiansen i hyttevelet.

- Utillatelig neglisjering

Foreningen representerer rundt 100 grunneiere rundt fjorden og har eksistert i 20 år. Men de har aldri vært i berøring med en større sak enn E 18-utbyggingen på nordvestsiden av fjorden. Som kjent går planene ut på et massedeponi med sulfidholdig stein ved Hauefjell og en utslippsledning fra deponiet i Gaupemyr/Stordalen-området.

— Hyttevelet vårt er antakelig den interessegruppen som er mest berørt av konsekvensene av massedeponiene. Likevel er vi ikke blitt kontaktet. En utillatelig neglisjering, sier de to.

Foreningen har flere ganger henvendt seg til fylkesmannens miljøvernavdeling om saken. De har aldri fått svar. Nå har de sendt et rekommandert brev til fylket, der de krever at fylkesmannen ikke må fatte vedtak om utslippstillatelser før en kompetent myndighet - for eksempel SFT - har godkjent både testmetode og måleresultat for så vel kort som langsiktige konsekvenser av disse deponiene.

Tester i hundre dager

— NIVA skal på 100 dager teste ut hvordan tre billass med sulfidholdig fjell innvirker på vannet innerst i fjorden. Dette er en altfor kort tidsperiode, sier Flagestad og Kristiansen.

De påpeker at Kaldvellfjorden som en grunn terskelfjord er svært dårlig egnet til å ta imot slike deponier.

Foreningen har i et brev til Lillesand kommune pekt på reguleringsbestemmelsene for E 18. Her heter det at for å ivareta miljøet skal avbøtende tiltak for avrenning av sulfidholdige masser gjennomføres i samråd med miljøvernmyndighetene. Det må blant annet foretas en analyse av konsekvenser for mulig forurensning av fjorden. Foreningen ber nå om en avklaring blant annet på hvilke analysemetoder det er lagt opp til og hvem som skal godkjenne de avbøtende tiltakene.

— Reguleringsplanen for området er ikke gyldig før analyseresultatene og avbøtende tiltak er godkjent. Ingen stein må deponeres i fjorden før dette, sier Flagestad.

En avløpsledning fra deponi i Gaupemyr/Stordalen-området er tenkt å ende på ti meters dyp, noe de mener vil øke algeveksten. Hvorfor ikke la vannet renne ut på 25 meters dyp, slik at det lagres under overflatevannet? Aller helst vil de ha en lengre ledning ut på dypt vann forbi terskelen.

De stiller også spørsmålstegn til Reinhold Meisters planlagte mobile asfaltverk nær fjorden og forurensningen fra en påtenkt småbåthavn over sjødeponiet.