OSLO: Det viser en undersøkelse som Legeforeningens forskningsinstitutt gjennomførte blant cirka 1.000 leger i 2004. Hele 82 prosent av legene mener at de må være forberedt på vold og trusler, viser undersøkelsen. Det har i perioden 1993-2004 vært en økning både i antallet voldsepisoder og trusler overfor leger.

Men er legene forberedt? Legeforeningen har utgitt et hefte med tittelen «Vold og trusler på legekontoret», som gir råd til leger og helsepersonell om sikkerhet og hva de skal gjøre i vanskelige situasjoner.

– Jeg vil tro at en del allmennleger finner fram til dette heftet igjen nå. På mitt kontor gikk vi igjennom det i fjor, men kommer til å hente det fram igjen på nytt, sier leder i Oslo legeforening Svein Aarseth til NTB. Han er også fastlege i Oslo.

Aarseth har selv opplevd verbale trusler fra pasienter og hærverk mot bilen sin.

– De som truer eller er voldelige, er psykisk ustabile mennesker. Mange er rusmisbrukere med abstinenssymptomer, sier Aarseth.

Forholdsregler

En fastlege kan ikke selv velge hvilke pasienter han vil ha på listen sin, men legen kan ta sine forholdsregler ved for eksempel å velge ikke å være alene med pasienten.

– Det kan skje med pasienter vi kjenner, og som vi vet kan være utagerende, sier Aarseth.

Han var på sin ukentlige kontordag i Oslo legeforening onsdag da legen Stein Sjaastad ble knivdrept av en asylsøker på sitt legekontor i Oslo sentrum.

– Vi diskuterte forskjellige aspekter, men kom til at det på det nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å vurdere sikkerhetsrutinene på nytt ut over de retningslinjer som allerede foreligger.

Så vidt han vet har det bare skjedd en gang tidligere at en lege er blitt drept mens han utøvde legetjenester i Norge. Det var en lege som var på sykebesøk og ble drept med kniv av en psykiatrisk pasient på Lillehammer i 1986. Mangel på fora

Instituttsjef ved Legeforeningens forskningsinstitutt Olaf Gjerløw Aasland sier det kan virke som om det er en mangel på egnede fora til å ta opp trusler og voldelige hendelser med kolleger.

– Legeyrket innebærer en viss risiko for trusler eller vold. Det er særlig allmennleger og psykiatere som føler seg mest utsatt, sier han.

I Journalen, medlemsbladet til Oslo legeforening, fortelles det om en pasient som framsatte så alvorlige trusler overfor legen sin, at politiet valgte å utstyre legen med voldsalarm. Legen fikk god støtte fra sine kolleger, men den ubehagelige episoden preger fortsatt ham og familien.

Truslene skyldtes at legen i sin tid ikke hadde opptrådt slik pasienten ønsket i en sak om legeattest.

– Mange mennesker tror at vi som leger sitter på samfunnsgoder og kan hjelpe folk til noe gjennom en legeerklæring som de ellers ikke ville ha fått, sier Aarseth.

Legesekretærene

Også legesekretærene er en gruppe som er utsatt for ustabile pasienter. Legesekretæren er den som møter pasienten først og sitter som en buffer overfor legen.

I mai 2002 tok en pasient kvelertak på en legesekretær etter å ha ventet i over en time på å komme inn til fastlegen. Og før knivdrapet på legekontoret i Oslo sentrum onsdag, ble også legesekretæren truet på livet.

– Vi jobber jo med mennesker, så det er veldig vanskelig å sikre seg helt. Legesekretærene sitter som regel bak en luke, og det gir en viss beskyttelse. Men så snart man møter pasienten på laboratorium eller skiftestue, er denne beskyttelsen borte, sier leder Linda Vinje i Norske Helsesekretærforbund til NTB.

Hun vil ta sikkerheten opp med medlemmer av landsstyret og drøfte saken på forbundets neste styremøte. (©NTB)