Filipperbrevet 3, 20-21I noen tilfeller går det an å ha to pass, ett for hvert av to land; så bruker man det som passer best for anledningen. Det blir en slags dobbel bokføring eller juridisk helgardering. Det er noe slikt Paulus skriver om i dagens tekst. Paulus hadde selv en slags dobbelt borgerrett fordi han som jøde var romersk borger. Men i dagens tekst skriver han om å være jordisk og himmelsk borger. Dette er en gammel bibelsk tanke, som har sin bakgrunn i hvordan Abraham i 1. Mosebok vandret fra Ur i Kaldea til det lovede land, eller hvordan israelittene vandret 40 år i ørkenen for å komme til det lovede land. Underveis var de fremmede og utlendinger der de vandret, med blikket rettet mot det land de skulle til. Vi snakker om pilegrimsmotivet. Pilegrimsvandring har fått ny interesse de senere år; man vandrer til Santiago de Compostela, til Nidaros eller her sør over fjellet til Røldal. 200.000 mennesker vandret i fjor til Santiago, deriblant 278 nordmenn. Slike vandringer er et uttrykk for at man søker hjemsted et annet sted. Vandringsmålet representerer på en måte det lovede land. Vandringen representerer en søken etter det lovede landet. Men selv om man ikke begir seg ut på en slik vandring, kan man ha denne søken etter et lovet land i seg.Hallvard Hagelia