SØGNE: De samles ved Essoen på Tangvall. Tor Peersen fyrer opp sigaren og markerer høytidsstemningen. I kveld er det mopeden og mopedkameratene i Helst Jonas som gjelder, og osen fra sigaren blander seg med blårøyk etter hvert som tohjulingene ruller inn på bensinstasjonen. Flesteparten av dem er Tempoer, bare noen få andre merker sniker seg inn som noen Judaser.— Vi heter Helst Jonas, etter Jonas Øglænds legendariske Tempo, men vi har åpnet opp for andre merker også, sier Geir Harbakk. Første mann over heia

Klokka har passert seks og det har kommet 32 tohjulinger. Harbakk er stedfortreder for formannen, klatrer opp på et bord og ønsker velkommen. Imens har Bjørn Haaland parkert sin 51-modell Tempo motorsykkel på spesiallaget støtte i tre, kalt støttekontakten. Motorsykkelen er helt original, rusten og tydelig preget av tidens tann. Den hadde stått under et svalereir på en låve i Lyngdal og var full av fugledritt.- Synd at regnværet vasket det bort, flirer Haaland. Så startes det opp. En luring på en herpa moped steiler på bakhjulet og viser at han klarer tre meter på ett hjul. Det er onsdagen da ungdommens dager med Tempo gjenoppleves. Blårøyken tyller dem nesten inn der de suser av gårde, med K-skilter og Tommy-hjelmer, og noen av dem med gamle kjørebriller. Ut over Salemsveien og videre innover heieveiene i Søgne. Så fort det blir grus under de tynne dekkene begynner moroa for alvor. Clutsjen slippes lynkjapt og grusen får kjørt seg. I Helst Jonas er det ikke noe mål å spare på gummien.- Første mann over heia, hoister en kar som hevder han like godt kan starte sist. Han har en sliten moped i en ubestemmelig farge. Racet går over heia fra Lohnelier og videre inn mot Eikestøl. - Vi stopper ved hytta til Svein. Han har fyrt opp bål, orienterer Harbakk i et av veikryssene. Helst Jonas tøyser ikke med faste turopplegg. Her tas det meste på sparket. Har noen en god idé for en kjøretur blir det som regel sånn. Ofte blir det til Mandal for å kjøpe pølse, en tur til Finsland eller Øyslebø. Lyver og prater skit

— Du må skrive at vi er den klubben som virkelig bruker mopedene og motorsyklene våre. Her er det ikke noe pinglete greier altså. Vi kjører hver siste onsdag i måneden, om det så snør eller regner spiker og spett, skryter Bjørn Haaland. - Ja, og hver 16.mai er den virkelig store høytidsdagen. Da kjører vi til Snadderkiosken inne i byen for å kjøpe pølser og sånn. Sist gang var vi sammen med mopedgutta fra Vennesla og Birkeland. Vi var søren meg 70 stykker, orienterer Harbakk.- Vi lyver og prater litt skit, men snakker aldri om kvinnfolk. Hadde de vært utstyrt med forgasser så hadde vi kanskje nevnt de, fortsetter han. Inne ved hytta til Svein Repstad, ved Håvann på Repstad samles kubikkgjengen. Bålet brenner og pølsene legges på. Så skjer det. Knut Kristensen vil ha mer fart på bålet, og bruker hjelpemotoren for å få fart på gnistregnet. Han kjører alltid med motoren på ryggen, vel overbevist om at motorsaga med propell gir en snau kvart hestekrefter ekstra, og sånt hjelper i motbakkene når de andre Tempogutta må sku fart med beina. Dessuten er det lovlig trimsett. Promilletull

— Noen ganger blir vi såre bak, skyter en av gutta rundt pølsebålet inn. Han snakker om det årlige Tempo-treffet i Sandnes, der 10-15 av klubbens hardeste kjerne kjører mopeder i vesterled. Med oppstart i Søgne klokka 15, tålig grei vind i ryggen og ingen punkteringer, så ruller de inn til teltplassen i Sandnes ved midnatt. Da må det liksom et par døgn til før de er klar for hjemturen igjen. Helst Jonas søkte lensmann Terje Pedersen, om å flytte desimaltegnene på promillegrensen. Klubben ville heller ha 2,0 enn 0,2 og ba om dispensasjon for seks skarve timer kvelden 16. mai. - Under slike utflukter er det naturlig å ha med seg termos med tilbehør. Det er i denne forbindelse vi har registrert at grensen nå er reduser til 0,2 promille, og vi må derfor ha dispensasjon.- Vi fikk brev tilbake med beskjed om at bakhjulene våre ville bli beslaglagt hvis vi tukla med desimalene, ler Harbakk og spinner videre.