MARNARDAL: — Dette er ikke tidligere blitt prøvd ut som et kultiveringstiltak i vassdragene på Sørlandet. Dersom dette blir iverksatt vil det bli som et prøveprosjekt fra og med i høst og ett til tre år fremover. Prosjektet vil bli evaluert kontinuerlig, sier fiskeforvalter Svein Haugland ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder.I kveld holdes det informasjonsmøte om temaet. Representanter fra Mankalk, leverandører, Fylkesmannen og forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vil være til stedet på møtet, i tillegg til grunneierne.- Hvis motstanden blant folk er stor, er det selvsagt ikke sikkert det blir noe av, men alternativet er at fisken dør, forklarer Haugland.Kalkdosereren som tidligere har dosert kalk i Logåna i Laudal er defekt. Ifølge Fylkesmannens miljøvernavdeling er ikke dagens kalking i Logåna tilstrekkelig, og det er observert fiskedød i området på grunn av dette. Det finnes derimot ikke penger til ny kalkdoserer. Et doseringsanlegg for silikatlut, eller såkalt vannglass, er rimeligere å bygge. Kostnadene knyttet til drift er om lag de samme som ved vanlig kalking.- Virkningen er akkurat den samme ved å bruke vannglass som ved kalk. Forskjellen er at det virker raskere med mindre doser, opplyser Svein Haugland.Vannglass er et avsyringsmiddel som skal gjøre vassdragene mindre sure. Det som ifølge Haugland er det fine med vannglass, er at dette er mye enklere å dosere ut i små mengder ettersom middelet er flytende. Han mener vannglass er et aktuelt avsyringsmiddel for fremtiden når den naturlige vannkvaliteten etter hvert blir bedre. Ifølge Haugland er sure sideelver et problem i flere av de store kalkede elvene.- Slike steder er det behov for enkle, små anlegg som kan dosere mindre mengder avsyringsmiddel. Et anlegg i Logåna kan derfor gi nyttige erfaringer for fremtiden, sier fiskeforvalteren.Vannglass brukes en del i oppdrettsnæringen for tiden, men også i vassdrag blir det benyttet til en viss grad. Det er tidligere blitt utprøvd som erstatning for kalk i Tangedalselva i Hordaland, en elv som er litt større enn Logåna. I løpet av ett års prøveperiode ble virkningene av vannglass avdekket å være tilfredsstillende. Planen nå er ifølge Fylkesmannen å gå i gang med undersøkelser av bunndyr, begroing og kisealger i Logåna allerede i sommer. Årsaken er at man ønsker å ha et grunnlag for å se endringer som følge av vannglassdoseringen når den trolig tar til kommende høst.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no