MANDAL: — Jeg skjønner at det skal være strenge regler for å uføretrygde mennesker. Men det må være lov å se an det enkelte individ og det faktiske sykdomsbildet, sier den tidligere gruppelederen for SV i Mandal bystyre og lensmannsbetjent i Marnardal.

I juli i fjor så Trygve Blørstad døden i hvitøyet da han våknet opp med kraftige skjelvinger i brystet. Det var gått betennelse i en hjerteklaff, og i hui og hast ble han fraktet til Sørlandet sykehus Kristiansand og videre til Rikshospitalet for operasjon.

Hjerteklaffen ble erstattet av en metallklaff, noe som senere viste seg å være et feilgrep fra Rikshospitalet. Han måtte derfor opereres igjen slik at det ble satt inn en klaff fra en annen person. I tillegg måtte det opereres inn en pacemaker, som hjelper til med å drive hjertet.

Tøff belastning

Etter fire måneder på sykehus var det en tøff belastning å møte den økonomiske siden av det å bli alvorlig syk.

— Jeg hadde - og har - nok med å komme meg gjennom hverdagen med enkle gjøremål. Fra å alltid ha vært frisk og hatt stort tempo som lensmannsbetjent og aktiv politiker, ble dette en stor overgang, forteller Blørstad.

Derfor var det sjokkartet å få avslag på søknaden om uføretrygd.

— Jeg følte meg mistenkeliggjort av trygdeetaten, som har regler som sier at om man har såkalt restarbeidsevne, uansett hvor lite, så er det grunnlag for å avslå uføretrygd, sier Blørstad.

Han hadde med seg erklæringer både fra sykehus og fastlege om at han ikke er i stand til å jobbe mer, men Mandal trygdekontor avslo uføretrygd. Opplysninger om at han fortsatt har lekkasjer fra hjerteklaffen og muligens må opereres enda en gang, førte ikke til at beslutningen ble omgjort.

— Jeg laster ikke Mandal trygdekontor, som må følge det regelverket myndighetene lager. Men avslaget kastet meg ut i kraftig økonomisk usikkerhet, forteller Blørstad.

Aetat ordnet opp

Et møte med trygdekontoret og Aetat noen uker etter, fikk imidlertid trygdekontoret til å snu.

— De fikk beskjed fra Aetat om at de ikke hadde noen fornuftige arbeidsoppgaver jeg kunne gjøre på mitt nivå, som kanskje hadde vært å slikke frimerker noen timer i uka. Da ble vedtaket om uføretrygd fattet, sier Blørstad.

Han forteller at han etter å blitt syk har kommet i kontakt med mange andre som har slitt enda hardere enn ham for å få uføretrygd, selv om de kan dokumentere at sykdommen gjør at de rett og slett ikke kan jobbe.

— Når jeg, som var og er så nedkjørt etter hjertesykdommen, ikke fikk uføretrygd, så kreves det jo at man har både et og halvannet bein i graven for å utløse trygden. Da er vi virkelig galt av sted, mener Blørstad.

I tillegg til at han ikke kan jobbe lenger, har han også sagt fra seg de politiske vervene i Mandal kommune.

— Det er vanskelig å konsentrere seg og huske, derfor kan jeg ikke skjøtte de vervene mer, sier Blørstad.

jarle.martinsen@fvn.no