Det har vært et tøft år for konsernsjef og hovedaksjonær Tomas Leire i Kruse Smith. På nyåret aksepterte selskapet en millionbot for ulovlig prissamarbeid. I sommer knakk sykehotellet i Stavanger sammen — heldigvis før det var tatt i bruk. På Kjøita raser beboerne over at luksusleilighetene er ubeboelige. Og i Lillesand murres det over at det er Kruse Smith som skal sette opp prestisjebygget til Post- og Teletilsynet.Likevel har vi gjentatte ganger denne høsten sett Tomas Leire smilende med beina på bordet over fire spalter i avisannonsene der han søker sin etterfølger. Orker han ikke mer?- At jeg ønsker å slutte nå har ingen sammenheng med disse sakene. På ett eller annet tidspunkt må man trekke seg tilbake. Om jeg liker det eller ikke, så blir jeg eldre - det merker man jo. Dessuten er det bedre å overlate roret til andre i oppgangstider enn i nedgangstider, sier Tomas Leire. Ansvar
— Men hyggelig kan det ikke være - å se selskapet bli dratt gjennom den ene byggeskandalen verre enn den andre i avisene?- Det er ubehagelig, men som leder må jeg prøve å holde hodet kaldt og motivere de som er i frontlinjen. Det verste er at kolleger har stått på og gjort sitt beste. De fortjener det ikke. Jeg blir både provosert og skuffet når jeg ser slike oppslag som har vært i avisene i det siste.- Er ikke det å skyte pianisten?- Sett med våre øyne, så har ikke journalistene maktet å få fram helheten. Presisjonsnivået er for dårlig.- Men at sykehoteller som raser sammen skaper overskrifter, skjønner du vel? Og det er sikkert ikke så veldig hyggelig å ikke kunne flytte inn i sin fine, nye leilighet fordi byggherren har tabbet seg ut?- Jeg skjønner jo det. Det er tragisk det som skjedde. Når det gjelder sykehotellet, så har vi i tillegg til politietterforskningen også satt ned en egen granskningskommisjon. Fokuset på sikkerhet, på sjekking og etterkontroll vil bli enda sterkere. Når det gjelder leilighetene, så har vi sikkert ikke gjort nok for enkeltpersoner. Men det får være en trøst at vi ikke løper fra ansvaret. Alle skal få den leiligheten de har krav på, sier Leire alvorlig.Det tjener til entreprenørens ære at han ikke en eneste gang i løpet av intervjuet nevner at det er underleverandører som har vært ansvarlig for feilene.- Hadde det ikke vært fristende å legge ansvaret på andre?- Når et sykehotell faller ned, er det farlig uansett. Det er vårt ansvar som entreprenør. Dette var en meget seriøs underleverandør, men menneskelig svikt kan skje. Det vi må gjøre er å fokusere enda mer på kontrollrutiner.Tomas Leire er alvorlig - lener seg lett fremover. Nyklipt og passe offensiv. Under pulten stikker lange håndballbein fram, avslører lett støvete mokasiner. Kanskje byggestøv? Pulten er ryddig. Nesten pinlig ryddig. Kontoret forteller ikke så mye om eieren. Mapper og ringpermer. En liten sittegruppe. Store panoramavinduer med utsikt til problemleilighetene på Kjøita. På veggen henger en kalender, fortsatt med desemberbildet framme{hellip}. Forklaringen er enkel; det er bilder av barnebarna. Bak en flaske japanske dråper mot alt fra forkjølelse til svartedauden, står en pokal av det slaget Tiger Woods regelmessig løfter i triumf. Bonderomantikk
Leire er ikke golfspiller, og det er lenge siden innsatsen på håndballbanen ga ham annet enn skrubbsår og stive skuldre. Pokalen er fra Sørlandets Travpark. Han mottok den ikke som utbygger, men fordi han vant åpningsløpet. Riktignok et lukket løp med spesielt inviterte gjester.- Jeg hadde aldri sittet i en sulky før og syntes det var veldig skummelt - var sikker på å få meg et realt spark fra bakbeina.Nå er ikke Leire helt fremmed for hester. Han er oppvokst på gården Leire i Søgne. Bestefar dyrket kål; var av det gammeldagse slaget. Ingen traktor til gards så lenge merra holdt. Unge Tomas måtte hjelpe til. Belønningen var en og annen ridetur, men ikke nok til at bonderomantikken fikk festet seg.- Jeg hadde en meget klok bestemor. Hun advarte sterkt mot å overta gården og sa stadig; Bonderomantikk, Tomas, det er noe du leser om. Det skal du ikke tro på. Å drive gård er mye nøysomhet og strev. Skumgummimadrass og rødvin
I dag er det søstera hans som bor på gården. Kålplantene er for lengst borte. Leire selv nøyer seg med noen potetplanter i hagen. Nok til at det blir sjølproduserte poteter til høstens rypemiddag.Rypejakta er hellig for Tomas Leire. For den må både egen 50-årsdag og arbeidsmøter vike.- Ærlig talt - jeg vet ikke hva som skulle til for at jeg skulle hoppe over den. Det har jeg ikke fantasi til å forestille meg. Sier Leire. I år ble det et særdeles dårlig rypeår på trioen Tomas Leire, Bjarne Skeie og Peter Moe. Med en gammel koie som utgangspunkt tråler de sitt revir i Setesdalsheiene. Ingen ryper i år - ei orrhøne på deling, var hele fangsten.- Det er ikke så mye jakta, men kameratskapet, den mentale oppladningen. Naturopplevelsen. Sier jegeren.Hans turkamerat Skeie er ikke like sikker på det:- Tomas er en råtass på jakt. Når hunden tar stand, er han som en galning. Skal ha det første skuddet og vet at jeg tenker det samme. Som regel bommer vi begge to. Det viktigste er å få skutt først. Et sterkt konkurranseinstinkt, for å si det mildt, røper Skeie om vennen gjennom mange år.Etter en lang dag i heia er det å komme seg hjem til propanbluss, lapskaus på boks, rødvin og skumgummimadrassene. Senere på vinteren møtes jaktlaget med fruer til rypemiddag i Leire-residensen.- Den er det jeg som lager. Men det er et spetakkel med sausen. Det blir aldri passe mye. I frykt for at det skal bli for lite saus, ender jeg opp med fem liter saus{hellip}.Det er ikke bare i jaktsesongen du finner Tomas Leire i skauen. Han prøver å få med seg Bassa (som altså er bikkja - ikke kona) på daglige turer. I vinterhalvåret blir det hyppige turer til hytta på Hovden. Det vil si, etter hvert som de tre døtrene har forsynt mor og far med barnebarn, er de gamle henvist til kårstua. Den gode samtale
— Jeg snakker mye fornuftig med Bassa (fortsatt fuglehunden) på turene våre. Folk tror sikkert jeg er sprø, men det får stå sin prøve.Han karakteriserer kona, Åse, som sin beste venn og sterkeste kritiker. Hun kvitterer med at hun har en rolig og omgjengelig ektemann. Paret har vært gift i 34 år. Har tre døtre hvorav en sitter i fars styre og jobber i konsernet. Så langt har det blitt fire barnebarn, to i Kristiansand og to i Stavanger. Det siste er muligens forklaringen på hvorfor Tomas Leire karakteriserer byggingen av E 39 som sitt viktigste prosjekt. Det vil korte reisetiden med en halvtime når bestefar skal på besøk.- Husker du fortsatt å sende blomster på bryllupsdagen?- Den har jeg på outlooken. Dessuten har året 364 like viktige dager for ekteskapet, sier Leire, og høres ut som bestemann på statens samlivskurs. Millioner og hotellsåper
Om ikke Tomas Leire giftet seg til penger, så var det sikkert ingen ulempe at han kapret dattera til sjefen. Hvor og når de møttes, vil han ikke fortelle. Bare at de har vært kjærester lenge, veldig lenge. Så giftet de seg og dro til Stavanger der Tomas skulle bli ingeniør. Deretter fikk han jobb hos svigerfar. Jobbet hardt, steg i gradene, til han til slutt kjøpte ut svigerfaren. Nå har konsernet 665 ansatte fordelt på 260 produksjonssteder. I fjor omsatte Kruse Smith for nærmere 1,4 milliarder kroner. Selskapet feirer 70 årsjubileum som den sjuende største aktøren innen bygg og anlegg. Bladet Kapital anslår at sjefen sjøl er god for 3-400 millioner.- Det er mye penger?- Jeg ser jo ikke på det som mine penger. Det er noe jeg forvalter. De tilhører selskapet og kommende generasjoner. Jeg har et eieransvar - på godt og vondt. Men pengene er ikke mine. Jeg synes det er blodig urettferdig å bli fremstilt som kapitalist. Listene til ligningskontoret sier noe om verdier, ikke forbruk.- Men du har det greit?- Trygt og greit. Det er klart det. Men jeg kommer fra enkle kår og tror ikke at jeg har forandret meg mye, sier Leire, som røper at han fortsatt tar med seg såper og små sjampoflasker fra hotellene han bor på.- Hvorfor gjør du det?- Hvorfor? Gjør ikke alle det, da? Fra gjødselkjelleren til palasset
Om det var sosiale ambisjoner eller jakten på sjekketriks som drev ham, skal være usagt, men unge Leire meldte seg på danseskole. Med vannkjemmet sveis, svette hender og knær av gelé møtte han til første time på Ernst Larsens danseskole på Klubben i Kristiansand.- Hadde jeg visst hvordan det så ut inne, hadde jeg ikke tørt. De enorme lysekronene. Speilene. Parketten. For en bondegutt fra Søgne var det som å komme fra gjødselkjelleren til palasset. Tangoen fikk jeg aldri til.- Så det var bortkasta penger?- Ikke helt. Jeg visste i alle fall åssen jeg skulle by opp ei jente, og det er nyttig kunnskap i ungdommen, flirer Leire.Intervjuet går mot slutten. Tomas Leire slapper merkbart av. Han synes ikke situasjonen er spesielt behagelig. Å snakke om selskapet er en ting, å snakke om seg selv noe helt annet. Det er ikke mange intervjuer han har gitt. Bortsett fra et par bursdagsomtaler, ingen. Men siden åpenhet er en av kjerneverdiene til Kruse Smith, så syntes han at han måtte.- Så ille var det vel ikke?- Som tannlegen omtrent.- Du, jeg lurer på en ting - hvorfor heter det Kruse Smith når du heter Leire og den forrige eieren (svigerfar) het Trygve Dahle?- Trygve Dahle fikk i sin tid jobb hos byggmester Anders Kruse Smith i Kristiansand. Senere ble de kompanjonger og ble enige om at den som levde lengst skulle overta firmaet. Trygve levde lengst og fikk selskapet, men byttet ikke navn. Og slik skal det fortsette. Kruse Smith er Kruse Smith.- Hvorfor sitter du med beina på bordet i stillingsannonsene. Ser ikke det litt defensivt ut?- Det var vel noe reklamebyrået fant på. Men det er for å vise tilgjengelighet og åpenhet. Det hender ofte jeg slenger beina på bordet når ansatte kommer innom, nettopp for å vise dem at jeg har tid. Det er en uformell tone i selskapet. Det trives vi med.- Og din etterfølger, vil han trives med en arbeidende styreformann som tusler rundt i gangene?- Han eller hun vil få én eier å forholde seg til. Det er enkelt. Jeg har ikke tenkt å bli noen sjuende far i huset. Nå skal jeg få mer tid til barnebarna. Til turer og jakt og kanskje reise litt. Jeg trekker på årene{hellip}{hellip}P.S. Tomas Leire fylte 57 år i går