KRISTIANSAND: — Det hadde hørtes veldig dumt ut hvis vi skulle begynne å snakke byen, sier Sindre Winsvold i andre klasse på Vennesla videregående skole.Til tross for mye kontakt med Kristiansand, så blir unge venndøler så å si ikke påvirket av dialekten i byen like ved. Grensa går som før ved Kvarsteinbrua.- Det er få steder det er så markante dialektgrenser som mellom Kristiansand og Vennesla, sier Martin Skjekkeland, professor i nordisk språk ved Høgskolen i Agder.«Naboopposisjon» kalles det i språkvitenskapen. Knapt noen steder er opposisjonen større enn i Vennesla. - Mange skulle kanskje tro at med en så stor by nær innpå seg, så ville dialekten forandre seg. Men det viser seg at den holder seg veldig godt, sier Skjekkeland. Opposisjons-mål

I byer som Stavanger og Bergen sprer bymålet seg til nabokommunene. Kristiansanderne derimot klarer ikke å eksportere sin dialekt. Elevene ved Vennesla videregående skole synes det hadde vært mer oppsiktsvekkende om de hadde klart det.- Foreldrene våre er venndøler og besteforeldrene våre er venndøler. Da er det rart å ikke skulle snakke venndølsk. Du snakker jo slik foreldrene dine snakker, sier Randi Jensen.- Nesten alle i klassen snakker venndølsk. Det er noen som har lyst til å prate byen, men det går ikke så veldig fint, sier Henriette R. Olsen som går i åttende.I fjor samlet elever fra Vennesla videregående skole inn dialektprøver fra unge og gamle til nettstedet «dialektXperten». Dialekten forandrer seg, men den blir mer påvirket av fjernsynet enn av kristiansandere.- Folk i Vennesla er nok veldig bevisste på hvilke former som tilhører deres dialekt. For å ikke bli identifisert med Kristiansand, så holder de på sin egen dialekt, sier Skjekkeland. Blir mobbet

Venndølene må finne seg i å bli mobbet av kristiansandere.- Når jeg går i byen, får jeg ofte et rart blikk fordi jeg prater venndølsk, sier Janne Øgaard Nordhagen.- Det er mange i byen som prøver å imitere vennesladialekten, men det høres helt teit ut, sier Sindre Winsvold.- Hva sier de da?- «Dykken».- De sier «He dykken kjykken heime hos dykken», og så tror de at de er veldig morsomme. Men vi synes ikke det er noe morsomt i det hele tatt, sier Randi JensenOg slik har det alltid vært. På Venneslastaua forteller pensjonistene Karen Marie Finsland og Astrid Jensen om over 50 år med spørsmål om «kjykken heime hos dykken».- Og så sier de «Nei, men me har skåb i ein kråg», sier Karen Marie.Hun får ofte problemer når hun er på handletur i Kristiansand. - Når vi er på butikken og sier «tri», så tror de vi sier «ti», og så forstår de ikke når vi sier «he dykken», sier Karen Marie- De må være litt dumme i byen som ikke forstår oss. Vi forstår jo hva de sier, sier Astrid Jensen.- Ja, de er vel litt «flade i haue», sier Karen Marie. Stolt og flau

Venndølene er ikke bare stolte av dialekten sin.- Jeg synes ikke dialekten min er spesielt fin. Men selv om jeg flytter, vil jeg sikkert holde på dialekten min, sier Janne Øgaard Nordhagen. Å gå over til andre dialekter er ikke noe alternativ for unge venndøler.- Det virker som om det blir et for langt steg for venndølene å gå over i kristiansandsformene, sier Martin Skjekkeland.- Det vil selvsagt komme nye ord inn i dialekten i Vennesla, som det vil i andre dialekter. Men den generelle påvirkningen fra bokmål og massemedia er nok langt sterkere enn Kristiansands bymål, sier han.Dessuten legger venndølene merke til det når noen ikke holder seg til dialekten.- Jeg hørte Maria Arredondo på TV da sa hun «mye». Hun skulle jo egentlig ha sagt «møe», sier Randi Jensen.