SØGNE: — Jeg har all utdannelsen jeg trenger. Det eneste jeg mangler er praksis, sier Jenny Julianne Karlsen. Hun synes det er rart at kun to av de fire jentene hun gikk på skolen sammen med har fått jobb. Av de 18 elevene som gikk ut av nautikklinja ved Høgskolen i Haugesund våren 2004, har hundre prosent av guttene fått jobb, men altså kun halvparten av jentene. Sommeren tilbringer hun på jobb hos pappa Leif, som har vært skipper på sightseeingbåten «Høllen» siden 1978. — Det er fint å være her på sommeren, jeg har jo vokst opp på «Høllen». Men ideelt sett burde jeg vært på en mye større båt nå og fått den praksisen jeg trenger, sier Karlsen. Hun er mer enn klar for et års fartstid på sjøen for å fullføre utdannelsen. Det skjedde imidlertid ikke, og ett år senere begynner det unge kaptein-emnet å bli lei avslagene hun får fra rederiene.

Trenger praksis

— Det er helt nødvendig for meg å få praksis for å komme meg videre, sier Karlsen. Etter endt lærlingetid vil hun ende opp med styrmannssertifikat klasse 3 og mulighet for å kjøre båter på opptil 500 bruttotonn. Foreløpig får hun, etter Sjøfartsdirektoratets regler, ikke engang stå bak roret på 25 bruttotonntunge, «Høllen».

— Jeg har mer utdannelse enn min far, men opplæringstid er nødvendig for at jeg skal få lov til å kjøre noe som helst.

Sterkt inspirert av sin fars virksomhet har Karlsen fra hun var åtte år drømt om selv å bli kaptein. Fremdeles er målet å stå bak roret på en stor cruise- eller supply-båt. Men så lenge kadettplassene uteblir, har hun foreløpig innsett at det kan bli en stund til drømmen går i oppfyllelse.

— Det er ganske frustrerende å sitte her uten jobb, når jeg vet at det jeg trenger er et bein innenfor. Jeg føler mye av tiden og kreftene jeg bruker på søknader til forskjellige rederier bare er bortkastet, forklarer Karlsen. Hun mener det verken er fagkunnskap, pågangsmot eller vilje det står på for hennes del.

Studieansvarlig for nautikk ved Høgskolen i Haugesund, Nora Olsen-Sund ser at de som har hatt sommerjobb ute i rederiene har lettere for å få kadettplass etter skolen enn de som ikke har hatt det.

— I 2003 fikk vi i gang en ordning med Rederiforbundet om at minst 75 prosent av våre elever skal være garantert sommerjobb i utdannelsestiden, sier Olsen-Sund. Denne ordningen var derimot akkurat ikke kommet i gang da Karlsen gikk på skolen.

Prioritert bort?

Alle kadettplasser formidles i dag gjennom det Maritime Opplæringskontoret. Opplæringskonsulent, Jarle Jacobsen ser ikke bort fra at det kan forekomme forskjellsbehandling av søkere innad i rederiene.

— Vi ser ofte at elever med høyskoleutdanning har vanskeligere for å få plass enn dem som får en mer praktisk rettet utdannelse gjennom teknisk fagskole, sier han. Han legger til at han synes det er kritikkverdig av rederiene ikke å svare på søknader fra lærlingene.

— Tror du kvinner blir prioritert bort?

— En skal ikke se bort fra det. Det viser seg at kvinner oftere faller fra i denne bransjen. Vi har 300 lærlinger ute nå, og kun 30 er kvinner. Statistikken viser også at en mye større prosentandel av kvinnene faller fra underveis enn menn, sier Jacobsen.

Ønsker flere kvinner

Svein Ålefjær i O.S.M Ship Management AS i Kristiansand avviser tvert at kvinner blir tilsidesatt i kampen om kadett-plasser til sjøs.

— Jeg ser faktisk bevisst etter kvinner når jeg tar inn kadetter. Vi har så gode tilbakemeldinger på alle de kvinnene vi har hatt her, og ønsker derfor gjerne å ha flere, sier han, og legger til at det ofte bare er et spørsmål om å være på rett plass til rett tid.

O.S.M. har til sammen 12 lærling- og kadettplasser fordelt på seks båter, men for øyeblikket er fire av dem kommet fra høyskole, og Ålefjær innrømmer at å ha bare en teoretisk utdannelse i noen tilfeller kan være en ulempe.

— Vi ser ganske ofte at høyskoleutdannede kadetter ikke blir på sjøen, men heller ønsker stillinger på rederikontorer og så videre. De fagutdannede lærlingene er ofte folk vi kjenner fra praksis tidligere, og jeg skal ikke benekte at vi i mange tilfeller velger dem vi har kjennskap til, uten at dette kan stå som noen regel, fastslår Ålefjær.

ann.magritt.arnli@fedrelandsvennen.no