Samfunnsøkonomi | Med ujevne mellomrom ytres det meninger om aleneforeldre i mediene. Noen mener at de økonomiske støtteordninger som finnes for aleneforeldre er altfor gode; ja, så gode at de nærmest oppfordrer folk til å få barn med hvem som helst eller skille seg fra den andre forelderen for å nyte godt av støtteordningene. Men har de rett i dette? Har aleneforeldre det for godt?Jeg mener det er helt feil å se på aleneforeldre som en økonomisk utgiftspost for samfunnet.For det første så er faktisk de aller fleste aleneforeldre i arbeid og forsørger seg selv og barna hovedsakelig med sin egen inntekt i store deler av barnas oppvekst. Men minst like viktig er det kanskje å tenke på hva som ville skjedd med folketallet i Norge dersom bare mennesker som var 100% trygge på at parforholdene deres ville vare til barna ble voksne— og at heller ingen av dem ville dø før den tid, skulle være dem som satte neste generasjon til verden? Ville da fødselstallene i årene framover bli høye nok til å opprettholde folketallet på ønsket nivå? Neppe.Dersom fødselstallet ikke skal bli ytterligere redusert, noe som sosialøkonomisk sett absolutt ikke er ønskelig- tror jeg samfunnet også fra et økonomisk perspektiv vil være tjent med å ha støtteordninger som ikke er verre enn at folk faktisk våger å sette barn til verden - også de av oss som er så realistiske at når vi vet at over 50% av alle parforhold med barn ryker - forstår at også vi selv kan komme i en situasjon der vi risikerer å bli alene med omsorgen for barna våre for en kortere eller lengre periode.Andre grunner til at de økonomiske støtteordningene bør være tilfredstillende, er at det faktisk koster penger å gi barn en god oppvekst.Alle barn bør vokse opp med en familieøkonomi som gir mulighet for tilfredstillende boforhold, mat, klær og penger nok til vanlige sosiale aktiviteter og ferier. De bør også vokse opp med omsorgspersoner som ikke må arbeide så mye for å kunne gi dem dette, at de aldri har tid til annet enn å arbeide. Også aleneforeldre - ja ikke minst aleneforeldre bør ha tid til å være foreldre!All erfaring viser nemlig at barn som vokser opp med utslitte foreldre som ikke har tid eller overskudd til dem, lett havner i situasjoner og miljøer som kan føre til at samfunnet påføres store rehabiliteringsutgifter på et senere tidspunkt. Det kan derfor også ut fra et sosialøkonomisk perspektiv være svært lønnsomt å investere i gode økonomiske støtteordninger for mennesker som blir alene med omsorgen for barna sine.Svært få aleneforeldre drar noen økonomisk fordel av å være aleneforelder. Tvert imot taper de fleste aleneforeldre store summer på å være aleneforeldre. Omsorgsanvaret vil for de aller fleste være et reelt hinder for karrieremuligheter som krever overtidsarbeid og fleksibilitet; altså de best lønnede stillingene. Omsorgsansvaret vil også ofte vanskeliggjøre og/eller forlenge den tid man bruker på studier/videreutdanning og derved bidra til økt studielån og tapt arbeidsinntekt - som bare delvis kompenseres av de støtteordninger som finnes. Mindre utdanning og muligheter for fleksibilitet på arbeidsmarkedet fører til at mange aleneforeldre vil ha dårlig betalt arbeid på grunn av det omsorgsansvaret de har påtatt seg for sine barn. I løpet av barnas oppvekst kan aleneforeldrenes tapte inntekter/inntektsmuligheter lett beløpe seg til flere millioner kroner.Er det virkelig noen som fremdeles mener at aleneforeldre har det for godt?Eller er realiteten heller at samfunnet utbytter aleneforeldrene - som produserer og fostrer opp sårt tiltrengt arbeidskraft for det norske samfunn?Nina LangfeldtStyremedlem - Aleneforeldreforeningen Kristiansand