BOKForfatter: Etgar KeretTittel: BUSSJÅFØREN SOM VILLE VÆRE GUDNovellerOversatt fra hebraisk av Kjell RisvikForlag: CappelenEksistensiell desperasjon, grotesk humor. Det ligger til grunn for denne samlingen av historier fra dagens Israel.Det er ikke vanskelig å forstå at 36 år gamle Etgar Keret allerede har fått tilnærmet kultstatus i hvert fall i deler av staten Israels befolkning. Han tilhører den generasjonen som ikke er vokst opp med pionerånden fra kibbutzene og drømmen om Israel som en idealstat. Foreldrene hans var polske jøder som overlevde Holocaust. De kom seg til Israel, og der opplevde familien det paradoksale at faren ble skutt av en nabo mens de kranglet om hvor søppelkassen skulle stå.Akkurat det kan nok ha gitt grobunn til sønnens etter hvert ganske skjeve syn på utviklingen i dagens Israel. Hovedpersonene i historiene hans er ofte unge menn som lever helt normale liv og som er på vei inn i voksenlivet. Men så er det ett eller annet merkverdig, grotesk, dystert, absurd ved deres atferd. De er ikke klar over det selv, men forfatteren har et skarpt øye for slikt hos tilsynelatende alminnelige mennesker. Og han utfordrer tabuer. Han skriver om mordet på Rabin, om jødisk historie og religion, og han er aldeles ikke redd for å gi en uventet og absurd vinkling på så ømtålige temaer. Sterke saker. Særlig den lange avslutningshistorien som heter «Knellers sommerleir» og som forteller om hvordan livet arter seg etter døden for alle de som har begått selvmord. Men som vel i bunn og grunn er Kerets versjon av hvordan livet er å leve for unge mennesker i dagens festning Israel der man hele tiden må ta i betraktning at man kan bli sprengt i tusen biter mens man er på sin daglige handletur. Livet telles i timer, ikke i dager slik vi er vant med. Sterke, tøffe og fulle av svart humor er Kerets fortellinger fra dagens Israel. Derfor blir han hatet og derfor blir han elsket, og derfor er han en av de ytterst få israelske forfattere som er utgitt i Palestina. Denne boken anbefales sterkt for alle som har et forhold til staten Israel. Og de er mange, også i vårt land.Torbjørn Trysnes