KRISTIANSAND: — 20.000 kroner synes jeg er latterlig. Beløpet framstår som en stor vits, sier Vildalen.Karin Vildalen ble født i Kristiansand under andre verdenskrig. Faren var tysk soldat stasjonert i Norge. Etter krigen vokste hun opp sammen med sin mor i Mandal.- Det er vanskelig å dokumentere mobbing, hvordan skal man klare det, spør Vildalen. Regjeringen la i går fram et forslag om erstatning til tyskerungene. Beløpet strekker seg fra 20.000 til 200.000. Skal man oppnå erstatning over 20.000 må man kunne dokumentere overgrep.- Det var rundt 12.000 registrerte krigsbarn etter krigen, forteller Vildalen. Svært få medlemmer
I dag er det bare 6-700 registrete medlemmer i Norges Krigsbarnsforbund og Lebensborn.- Dette viser hvor vanskelig det er å komme ut av skallet, sier Vildalen.Hun forteller at enda den dag i dag er det mange som ikke tør å fortelle at de er tyskerunger. - Det sitter innprentet i dem fra barndommen av at man skal ligge lavt. Dette sitter i oss. Når krigen sluttet for de voksne, begynte den for oss barna, forteller Vildalen.Selv i dag kommer det påminnelser om at noen fremdeles er svært lite begeistret for Karin Vildalens opphav.- I en slektsbok som blir laget over slekten min nå, var min stefar ført inn som min far, og ikke min biologiske far. Jeg fikk fortalt at dette var for å ikke støte den eldre delen av slekta. De gamle synes fremdeles det er helt forferdelig, sier Vildalen.- Jeg trodde det var slutt på slike holdninger?- Det er ikke det. Nå er jeg så gammel at jeg blir forbannet i stedet. Det begynner å bli latterlig, forteller Vildalen. Staten gjorde mye galt
Vildalen mener at den norske stat har gjort så mye galt etter krigen at erstatningssummen burde vært mye høyere.- Etter krigen ville staten samle alle tyskerungene, og sende dem med ei båtlast til Australia. Alle identifikasjonspapirene skulle bli ødelagt, og de skulle få nye papirer når de kom fram. Det var til og med australske folk her oppe for å planlegge. Men australierne syntes opplegget var så ille at de ikke ville være med på det, forteller Vildalen.- Er dette sant?- Ja det er det. Jeg har papirer som beviser det. Og når man så får slengt 20.000 på bordet. Da blir det lite. Det er jammen ikke bare, hvisker Vildalen.Vildalen hadde en tøff oppvekst i Mandal.- Vi hadde det vanskelig. Det var tøffe tak noen ganger. Men jeg kan ikke dokumentere noe. Dette stempelet tar vi med oss i graven, det blir vi aldri kvitt, sier Vildalen. Positiv endring
Men det har skjedd positive ting i den senere tid, selv om det snart er 60 år siden krigens slutt.- Kjell Magne Bondevik kom med en unnskyldning i nyttårstalen. Det var veldig bra. Nå er det mange politikere som sier at erstatningsbeløpet er altfor lavt, og det hjelper også, forteller Vildalen.- Men jeg tror ikke på dette før det kommer noe i postkassa. Jeg er redd det bare koker bort i kålen, sier Vildalen.