VENNESLA: – Fiskerne her har telt ned måneder, uker og dager. Nå har det gått løs på timene. Jeg regner med at dette blir nok en sommer som fører til helseproblemer og familiesplittelser, smiler Stein Grønberg, som driver Grønberg Sport i Kristiansand.

I går var rundt 50 entusiastiske fiskere samlet på Vikeland hovedgård i Vennesla. Spesielt for anledningen var besøket av en dreven amerikaner. Way Yin har fisket siden han var fire år, og nå instruerer han fluefiskere verden over. Dette er første gang den verdenskjente fluefiskeren er i Norge.

— Jeg er overveldet. Naturen, elven og omgivelsene er fantastisk. Nivået blant norske fluefiskere er veldig bra, men jeg håper jeg kan lære dem enda mer, sier Yin.

Vennesla var en av fem steder i Norge som fikk besøk av Yin. Først og fremst er dette på grunn av det gode fluefiskemiljøet i området.

— Vi har et stort konkurransekastermiljø her, kanskje landets største. Vi så den store muligheten, så vi lurte på om det kunne arrangeres her, sier Grønberg.

Ventetiden snart over

1. juni åpner laksefisket i Otra. Sommerfuglene stopper ikke å krible selv om man har vært i gamet i mange år.

— Jeg er veldig forventningsfull. Det var en laber sesong i fjor, og forhåpentligvis blir det bedre i år, sier Roar Holdø fra Kristiansand.

Holdø blir aldri lei fisket. Hvert år er like spennende, selv om det stort sett er de samme kastene, de samme stedene og den vanlige laksen som blir huka opp.

— Jeg er alltid i læremodus. Hver sesong er forskjellig. Det blir en del tørrtrening utenom sesongen. I tillegg binder jeg en del fluer og fisker sjøørret. Man blir aldri ferdig utlært, sier han.

— Er det lidenskap, galskap eller religion?

— Det er ingen av delene. Dette her er en sykdom, og det finnes ingen kur mot det. Det er som med røyking. Enten må man gi det helt opp, eller så må man bare fortsette, bryter Bjørn Slettjord.

Tre årsverk

De tør ikke tenke på hvor mye tid det legges ned i løpet av sesongen.

— Hadde vi brukt tiden på å arbeide, ville vi blitt rike. Jeg ser ikke bort fra at vi legger ned et par årsverk i løpet av tre måneder. Laksen er det eneste som vokser etter døden. Gjerne med et par centimeter eller kilo hvert år, smiler Slettjord.

Han forteller at det mest ivrige fiskerne springer rett i boden for å finne fluestanga så fort de er ferdige på jobb. Ferden går videre ned til elvebredden, der de kan bli stående til jobben neste dag. Den 15. september er det en brå slutt på moroa. Da er årets laksesesong over.