RENTE.

Lånet er normalt avdragsfritt, og man betaler utenlandsk rente på lånet. Derfor velges land der rentenivået er lavere enn det norske. Renten på valutalån varierer fra valuta til valuta. Vanligvis settes denne til tremånedersrenten for vedkommende valuta pluss en margin på cirka to prosent. Minste låneopptak for valutalån er én million kroner. Hver tredje måned kan man skifte til et annet lands valuta. GULLGRUVE.

Differansen mellom norsk bankrente og renteten på valutalån øker etter hvert som det norske rentenivået stiger. Mange sparer flere hundre tusen kroner bare på renteforskjellen. Flere setter rentegevinsteten på høyrentekonto, eller investerer i fond med lang tidshorisont. Dermed øker fortjenesteten ytterligere. GEVINST ELLER TAP.

Svekkes valutaen man har lån i, for eksempel med 25 prosent, som tilfellet var for yenlån for noen år siden, kan valutagevinsten bli hyggelig. Men styrker den fremmede valutaen seg mot norske kroner, kan valutasmellen svi. STOR RISIKO.

For valutalån innebærer også en betydelig risiko. Dersom den norske kronen svekker seg i forhold til den fremmede valutaen, vil banklånet øke. Selv om man har spart over 80.000 rentekroner årlig på et valutalån på halvannen million kroner, kan lånet lett vokse til 1,8 millioner kroner. Det skal ikke mer til enn at den valutaen man har lån i, styrker seg i forhold til kronen med 20 prosent. Totalt vil man da komme ut med tap. Flere norske banker formidler ikke valutalån til vanlige lånekunder eller er svært tilbakeholdne med å gi slike lån på grunn av risikoen. Derfor kreves det også bedre sikkerhet for valutalån enn for lån i norske kroner.