KRISTIANSAND: – Det handler om naturopplevelsen, spenningen, roen og det å høste av våre ressurser, sier Marianne Raae (45).

I snart 20 år har hun drevet med fuglejakt, men i helga deltok hun på et rent jentekurs i regi av Kristiansand Jeger og Fiskeforening. Her handlet det om hvordan man skal gå på rådyrjakt!

Det er første gang lokallaget prøvde seg på et slikt jentekurs, og to jenter kom. Ikke så mange kanskje, men det betyr ikke at det er få jenter som jakter her sør. Tvert imot:

– I 1994 var det seks jenter i lokallaget vårt. Nå er det 80, der de aller fleste driver med jakt. Det blir bare mer og mer populært for jentene, forteller instruktør Kari Røysland.

Vi møter jentene første gang fredag kveld på klubbhuset ytterst ute på Flekkerøya. Her er de bøyd over en datamaskin mens de studerer jaktteknikk, kart, ammunisjon, postplassering og ikke minst sikkerhet ute i felten.

JAKT: Her sitter de og skuer i påvente av råddyr, instruktør Kari Røysland og jeger Christine Josphsen. Ingenting ser de og kaldt er det, men de koser seg likevel her ute i skauen på Flekkerøya. Foto: Jarle R. Martinsen

RÅDYRJAKT.

De to jegerjentene, Christine Josephsen og Marianne altså, har tidligere tatt jegerprøven som man må ha for overhodet å få kunne gå på jakt. Christine tok sin prøve i høst, mens Marianne altså er en erfaren fuglejeger. Dette kurset så de på som en sjanse til å lære mer om rådyrjakt.– Mange jenter trenger nok et slikt dytt for å komme seg ut på jakt. De har kanskje ingen andre å dra på jakt med, de har ikke helt selvtilliten til det. For noen er terskelen større mellom teori og praksis enn for menn, tror Røysland. Dessuten finnes det menn som ikke vil ha kvinner med på jakt.

– Ja, jeg har hørt om menn som ikke vil ha med damer, for da blir kona hjemme sjalu, sier Røysland og latter bryter løs rundt bordet.

INGEN FANGST.

Lørdag morgen møter vi jentene ute i skauen på Flekkerøya. Først støter vi på Marianne som sitter på post på tredje timen. Ingenting er å se.

– Men jeg koser meg lell, smiler hun – godt kledt i kulda. Noen hundre meter unna er de to andre – heller ikke de har sett noe.

Etter at vi hadde gått oppdaget de et voksent hunndyr ni meter unna, men slike skal man la være.

Så det ble ikke noe denne gang.