Slikt skjer ikke i Norge, fikk vi høre. Men det gjør det.
Både tidligere kirkegårdsansatte og besøkende på kirkegårder bekrefter overfor Aftenposten at det kjenner til tilfeller av at kister knuses før graven fylles igjen med jord.
Hopper på lokket — Jeg har vært med på det mange ganger, forteller en tidligere kirkegårdsarbeider i Telemark. Hverken han eller andre i kirkegårdsansatte ønsker å stå frem med navn, men pårørende og naboer til gravsteder har ingen betenkeligheter med å fortelle det de har sett:
— Jeg vokste opp 100 meter fra et gravsted i Vest-Agder. Der knuste de kistene med spadene. Det var normal praksis etter at kisten var kommet i jorden og begravelsesfølget hadde forlatt kirkegården, forteller Nils Petter Hellvik (28).
Nåværende og tidligere ansatte ved norske kirkegårder forteller at kisteknusing skjer etter at det er fylt to-tre skuffer med jord over kisten. Deretter brukes flatsiden på grabben til gravemaskinen til å presse kisten ned slik at den knuses. Noen forteller også at gravere hopper ned på kistelokket.
— Ved den kirkegården jeg jobbet, ble dette gjort nærmest systematisk, forteller en tidligere kirkegårdsarbeider.
Likskjending En av dem som kjenner best til det som skjer på norske gravsteder, kirkegårdskonsulent Helge Klingberg i Kultur- og kirkedepartementet, er også kjent med praksisen. Han mener knusingen kan beskrives som likskjending.
— Det er ikke utbredt, men ved enkelte kirkegårder er det blitt tradisjon å gjøre det på denne måten. Det skjer ved gjenfylling av hver grav, og er en tradisjon kirkegårdsbetjenter har arvet fra sine forgjengere, forteller Klingberg.
— Alt som skjer på kirkegårdene må tåle offentlighetens lys. Derfor må vi få satt en stopper for at kister knuses, sier avdelingssjef Øystein Dahle i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Han varsler nå et rundskriv til alle landets kirkelige fellesråd, med anmodning om å undersøke om slik knusing skjer og i så fall sørge for at det opphører.
Penere plen Årsaken til kisteknusingen er at det bidrar til at jorden "setter seg bedre". Det hindrer søkk og nedsynkinger, og gjør at graverne slipper å etterfylle med jord oppå gravene senere - når kistelokket etter en tid gir etter for jordmassene. Resultatet er en jevnere plen på gravstedet
— Det er en ren bekvemmelighetshandling, og etter gravemaskinens inntog på gravstedene er jobben blitt mye lettere. Men det skjer i det skjulte, og graverne har vært lite villige til å snakke om det, sier Klingberg.
Ett sted hvor debatten om kisteknusing har blusset opp, er i Kristiansand. For tre uker siden leverte bystyrerepresentant Vidar Kleppe, tidligere stortingsrepresentant for Frp og nå leder av partiet Demokratene, en interpellasjon til ordføreren der han ba om at rutinene måtte gjennomgås. Først ble påstandene kontant avvist, men etter hvert kom det frem så mange eksempler at det ble umulig å benekte at det kunne ha skjedd.
— Dette er en uverdig praksis som vi ikke ønsker. Men det har vært et tabubelagt område som ingen har våget å snakke om tidligere, sier Kleppe.