Mandal: Det var ett av stridsspørsmålene mellom familie og naboer på Eigebrekk og kommunen i Marnar jordskifterett i går.

— Etter at vi fikk veien og brygga, er vi mobbet, trakassert og hudflettet av naboer og velforeningen, sa Arnt Eigebrekk i jordskifteretten.

Da teknisk etat i 2002 foreslo å legge ned både den kommunale veien og brygga på Eigebrekk, gjorde Reidun Eigebrekk krav på begge deler. Hun henviste til at både veien og brygga var utskilt fra eiendommen hennes. Samtidig viste hun til at det var praksis at brygger og veier kommunen ikke ønsket å ha ansvaret for, gikk tilbake til eiendommen de var skilt ut fra. Dermed sendte driftsingeniør Leif Eide brev tilbake med vær så god å ta dem.

Det førte til ramaskrik fra naboer som mente de hadde like mye rett på både vei og brygge. Samtidig ble Eigebrekk velforening stiftet av frykt for at hyttefolk kunne bli stengt ute fra både vei og brygge eller få krav om betaling for å bruke dem.

I neste omgang fulgte teknisk utvalg opp med å vedta at Eigebrekk brygge ikke skulle nedlegges som kommunal. Og ti dager etter brevet fra driftsingeniør Eide, meddelte kommunen at det måtte foretas en juridisk betenkning før det kunne tas en avgjørelse om eierforholdet. I dag hevder kommunen fortsatt å ha eiendomsretten til veilegemet selv om den hundre meter lange veien ned til brygga ikke lenger klassifiseres som kommunal.

For sent å angre

— Når først løftet ble gitt, er det ingen vei tilbake for kommunen, uansett hvor sterk angeren er. Tildelingen var i tråd med vanlig praksis. Dessuten er det urimelig at kommunen skal eie en vei privatpersoner må betale vedlikeholdet for, sa advokat Helge Wigemyr på vegne av ekteparet Eigebrekk.

I jordskifteretten krevde ekteparet eiendomsretten både til brygga og området rundt samt mesteparten av veien. I tillegg til kommunen, hevdet tre naboer at de eide deler av veien. Under befaringen frafalt kommunen ti meter strandlinje ved brygga. Denne gjorde familien Eigebrekk krav på, men det var ikke alle naboene umiddelbart enige i. I en periode Reidun Eigebrekk mente hun hadde overtatt veien og brygga, krevde hun penger til vedlikehold fra brukerne.

— Det finnes ingen dokumenter som bekrefter at bryggeområdet tilhører kommunen, sa Wigemyr i retten.

Nabokrangel

Reidun Eigebrekk hevdet kommunen verken hadde vedlikeholdt vei eller brygge siden 1963. Nå mente hun brygga var uforsvarlig å kjøre på.

— Vi har forsøkt å vedlikeholde veien, men det har ført til episoder som gjorde at vi bare måtte holde oss unna. Vi kan ikke lenger oppholde oss på vår egen eiendom på grunn av naboene, sa Reidun Eigebrekk som beskyldte velforeningen for å ha blandet seg inn i saken med feilinformasjon.

Kommunens prosessfullmektig Elin M. Brunes hevdet at kommunen hadde råderetten over veilegemet og beholdt brygga, fordi den er viktig for allmennhetens bruk av skjærgården. Hun hevdet at driftsingeniør Leif Eide ikke hadde autoritet til å gi bort brygga og beklaget at han hadde imøtekommet et krav som ikke var dokumentert. Advokaten påsto kommunen hadde trukket tilbake gaven i tide.

Nevø og nabo Bjørn Hunt mente arveoppgjøret ikke hadde gitt Reidun Eigebrekk retten til området hun krevde. Han imøtegikk en rekke av tantens påstander. Nabotvisten mellom de to har blant annet ført til at en strid rundt en underskrift forsinket Hunts oppføring av sjøbod i flere måneder.