VENNESLA: — Nei, det er ikke mye igjen her. Haugen er jevnet med jorden for lenge siden, sier prosjektleder Ingrid Ystgaard fra kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.Denne uka har de gravd fram restene av en gravhaug og en jernaldergård like ved Øvrebø kirke. Gård og gravhaug har ligget tett-i-tett. Stolpene som er funnet, tyder på at langhuset som lå her har vært rundt 20 meter langtMen gravhaugen som har vært rundt 18 meter i diameter er altså borte. Bare konturene av den er igjen. Bygdesentrum

Gården og gravhaugen er sannsynligvis fra en gang mellom år 500 før og 550 år etter Kristus. - Det har nok vært et typisk forhistorisk bygdesentrum. Vi har funnet spor av bosetning og spor av rituelle aktiviteter i form av gravlegging, sier Ystgaard.Utgravingene startet tirsdag forrige uke og vil vare ut uka.- Dette er funn som det finnes mange av i jordbrukstrøk, men det er ikke så ofte vi får anledning til å undersøke slike steder. Det er heller ikke ofte det er så godt bevart, sier Ystgaard.I løpet av de siste 20 årene, har de bare gjort et lignende funn. En lignende bosetning ble gravd fram ved Vennesla kirke i 2004.Når en gård igjen blir gravd fram, skjer det i forbindelse med at kirkegården på Øvrebø skal utvides. Presten tok haugen

I tillegg til middelaldergården som nå er gravd fram, er det også en bygdeborg som ligger like ved Øvrebø kirke. Det er også gravhauger i området som ikke er fjernet.- Så det er et område der du har mange fornminner samlet. Sånn sett egner det seg godt til historieformidling, sier Ystgaard.Men området kan nok neppe måle seg med andre utgravinger som er gjort i Agder. Noe nytt Snartemosverd vil neppe bli funnet.- Det spesielle her er nok at vi vet hvem som har fjernet gravhaugen, sier fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar.Han kan avsløre at det var presten Andreas Faye (1727-1792) som fikk fjernet haugen som det nå kun er rester igjen av. Det har nemlig sønnen Gerhard Faye avslørt. I et dikt i det danske tidsskriftet Minerva fra 1785 beskriver nemlig sønnen gravhaugene på Øvrebø i nokså svulstige ordelag.«En rad av Høie der, hvor Kiempers Liig ble lagt.», skriver han i diktet. Og i en fotnote skriver han følgende om gravhaugene:«Min Fader lod omkaste nogle og tyve av disse, og fandt (...) de levninger som Tiden endnu ikke havde kunnet fortære»Presten har nok også forsynt seg godt av det han fant i haugene.- Og hvor det ble av de, er det ingen som vet, sier Stylegar.