— Det forteller mer enn noe annet at fabrikken er noe mye mer enn et bygg inne i skogen, men et nasjonalt museum vi må ta vare på for å fortelle om en viktig del av vår historie.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Det sier avdelingsleder for Sjølingstad Uldvarefabrik, Sylvi Sørensen.

Fabrikken er noe mye mer enn et bygg inne i skogen

Vi står og ser oppover den 23 meter høye pipa til fabrikken, som var og er et landemerke på Sjølingstad. Fabrikken sluttet sin ordinære produksjon i 1984, og helt

Dette bildet er tatt i 1920 og viser blant annet hvordan pipa var og er et landemerke.

fram til slutten av 1970-tallet var pipa i virksomhet. Den var knyttet til en ovn som ga varme og holdt damptrykket oppe til de ulike maskinene.

Nå var pipa i ferd med å bli ødelagt av tidens tann. Steiner holdt på å løsne. — Det var rett og slett farlig å være i nærheten, forteller Sørensen.

200.000 kroner har nå blitt brukt til å restaurere pipa. Stein er byttet ut, ny sement er på plass.

Forprosjekt

I bunnen gikk pipa inn i fyrkjelen som er tatt bort for lenge siden. Riksantikvaren har bevilget 250.000 kroner til et forprosjekt for å finne ut hva man skal gjøre med den.

Einar Kristensen er ansatt på veveriet, som bruker de gamle og meget kompliserte maskinene i sin produksjon. Nå skal det ansettes en til person her. Foto: Jarle R. Martinsen

— Et alternativ er jo å sette den på plass igjen og gjøre den i stand slik den var. Men slik jeg ser det er det svært dyrt og lite hensiktsmessig. Det krever mye kunnskap, vedlikehold og arbeid for å holde den i drift, sier Sørensen. Trolig blir den satt opp igjen som en utstilling slik at folk kan se hvordan det var.

Ordne fasaden

Ellers er det brukt 1,5 millioner kroner på å reparere og ordne fasaden på de ulike museumsbyggene. Det handler om dårlige vinduer, bærekonstruksjoner som må repareres og mye annet.

- Det er lenge siden noe ble gjort med fasaden, så det var tvingende nødvendig, sier Robert Rossel som er ansvarlig for jobben.

Et meget viktig tilskudd fra riksantikvaren er at det skal ansettes en person til i veveriet. Her produseres det blant annet plisse-stakke til Vest-Agder- og Setesdalsbunaden. Det skjer på gammelt vis på gamle maskiner og mye håndarbeid.

— Det er en svært komplisert prosess. Bare opplæringen av maskinene tar fire år, sier Sørensen. Det er derfor viktig å ta vare på kompetansen de ansatte har.

Roser de ansvarlige

Seniorrådgiver for tekniske og industrielle kulturminner hos riksantikvaren, Ulf Gustafsson, roser den jobben som er gjort de siste årene med å bevare museumsfabrikken.

De er utrolig flinke til å skvise ut mye av hver krone de får i tilskudd

Avdelingsleder Sylvi Sørensen i rommet der den gamle dampkjelen har stått. Nå er den ødelagt og spørsmålet er hvordan den skal gjenoppstå på samme sted. Foto: Jarle R. Martinsen

— De er utrolig flinke til å skvise ut mye av hver krone de får i tilskudd fra oss, sier Gustafsson.Han sier at ullvarefabrikken er en av de ytterst få industrifabrikker som fortsatt er i drift og produserer slik man gjorde fra gammel tid.

- Det gjør anlegget helt unikt, og meget viktig å ta vare på, sier han.

Får støtte

Det er totalt 15 utvalgte tekniske og industrielle anlegg får støtte gjennom en fast post i statsbudsjettet til forvaltning, drift og vedlikehold.

Slik er Sjølingstad uldvarefabrik pakket inn om dagen. Totalt bruker riksantikvaren fire millioner kroner på anlegget for å bevare stedet. Foto: Jarle R. Martinsen

— I år har vi særlig prioritert Rjukanbanen og Sjølingstad Uldvarefabrik. Det er to ganske ulike anlegg, som på hver sin måte forteller viktig norsk industrihistorie, sier riksantikvar Jørn Holme.