Og det de vil kjempe for er at hele utdanningssystemet tas ut av langtidsplanen for å underlegges en egen utredning innen 2020. Slik vil de verne Kjevik i noen år, og sette sin lit til at faglige argumenter er tunge nok til å la skolesenteret vokse framfor å avvikles.
— Hvis Kjevik foreslås nedlagt i planen, må opplæringsbiten tas ut slik at det kan gjøres en grundig vurdering fram mot 2020, sier stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) til Fædrelandsvennen.
Sammen med Ingunn Foss (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og øvrige Agder-politikere har hun i vår drevet intens lobbyvirksomhet for Kjevik, også direkte inn mot forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Små og store skjeer
— Forsvarsministeren har fått budskapet inn med små teskjeer og store spiseskjeer, sier Foss.
Men om hun har svelget er tvilsomt, for lekkasjer fra planen presentert i Dagens Næringsliv i april forteller at forsvarsministeren totalt foreslår å kutte over 1500 stillinger og legge ni militærbaser, deriblant Kjevik. Det som skal skjermes er hovedsatsinger som anskaffelse av 52 F-35 jagerfly, nye ubåter og nye maritime overvåkingsfly.
Forsvarssjefens fagmilitære råd, avgitt i høst, var å flytte skolevirksomheten med om lag 200 ansatte til Værnes i forbindelse med utfasing av F16-flyene og innføring av de nye jagerflyene F 35.— Kan det ikke være fornuftig å samle skolevirksomheten ett sted, attpåtil i samme landsdel som jagerflybasen på Ørland?
— Nei, det er ikke fornuftig. Kostnadene ved flytting blir enorme, og vi risikerer at kompetansen forsvinner. Ingen får dessuten komme i nærheten av jagerfly før de er sertifisert til å behandle det, så en skole trenger slett ikke ligge ved en operativ base, sier Michaelsen.
Økonomisk usikkerhet
Fagforeningene har anslått at en flytting vil koste minst to milliarder kroner, og det er foreløpig ukjent hva det offisielle regnestykket blir.
Kjell Ingolf Ropstad mener de står overfor tre utfordringer når Stortinget i høst får planen til behandling:
— For det første er det stor usikkerhet knyttet til økonomien, og jeg tror ikke de har tatt innover seg de store kostnadene knyttet til en flytting. Det andre er den store kompetansen som finnes på Kjevik, som ikke automatisk lar seg flytte, sier han.
Det tredje kan også bli en nøtt:
— Hvis hver stortingsrepresentant slåss for sin base, kan det bli vanskelig å danne allianser.
Distriktspolitikk?
— Smaker egentlig ønsket om å bevare Kjevik mer av distriktspolitikk enn forsvarspolitikk?
— Nei, absolutt ikke, sier Ingunn Foss.
— Den overordnede hensikten med langtidsplanen er å styrke den operative forsvarsevnen. Skolesenteret har ingen operativ funksjon, men det er der det gis utdannelse som er viktig for den operative stridsevnen. På Kjevik har vi i dag kompetanse i ypperste klasse, og et svært mangfoldig utdanningstilbud, utdyper hun.
— Skal vi spisse de operative ressursene må de ha best mulig utdanning, og da er det helt opplagt at skolesenteret må ligge på Kjevik, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Fredag formiddag blir det klart om argumentasjonen har gjort inntrykk på forsvarsministeren.
Forstår de lokale politikerne
— Mitt ønske er å få mest mulig og best mulig forsvarsevne på rimeligste måte.
Det sier Frps forsvarspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde (Frp) til Fædrelandsvennen.
— Jeg har selv besøkt Kjevik, og det er ingen tvil om at det er en god skole som fungerer etter intensjonene. Dessuten har jeg har stor forståelse for politikerne som kjemper for sine områder. Det er jobben deres, sier han.
Likevel vil han ikke ha sterke meninger om hvor partiet lander når Stortinget behandler saken:
— Dette er en stor plan der alt henger sammen med alt. Nå må vi først høre hva forsvarsministeren sier, gå gjennom argumentasjonen og se på de økonomiske beregningene, sier han.
Også Høyres forsvarspolitiske talsperson, Regina Alexandrova, er forsiktig i uttalelsene:
— Jeg har full forståelse for at lokalpolitikerne vil kjempe for sine saker. Men det er også viktig å ha et overordnet fokus, og jeg vil ikke si så mye før jeg ser hva som ligger i planen, sier hun.