— Skal vi se. Vi har 49 pakker og 20 meter ledning og 200 lys i hver. Det bør bli 980 meter ledning og 9800 lys, fordelt på 14 trær. Blir det ikke det, da?

Det er Arnvid Sejnæs, parkvesenets soneleder i sentrum som spør. Og det er Kathrine Birkeland Jensen, hans assistent, som bør svare. For hun er desidert yngst og bør ha mattekunnskaper som ferskvare.

Hun nikker, og bistår sin sjef i testing av alle sammen.

De som ikke virket, er nå byttet ut.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

14 lindetrær

Hvilket betyr at det nå er i alle fall litt vinterlig, i gatestubben mellom Domkirken og Markens, som det har vært siden de 14 trærne av typen lind første gang ble kledd i lys for tre år siden.

Nå er greinene kuttet og klargjorte for lyssetting.

Nærbilde av lindetre med lys. Foto: Lars Hollerud

Men Sejnæs poengterer at dette ikke primært er julelys.

Han lar oss forstå at dette er vinterlys, som skal lyse omtrent til vårjevndøgn, altså 21. mars, da natt og dag er like lange over hele kloden.

Champs-Élysées

Mens parkvesenets utsendte tester, snakker de om at dette egentlig er ganske kostbare lys, og at det vil være naturlig å dra på befaring til Paris.

Der, på trærne som smykker ærverdige Avenue des Champs-Élysées, tindrer nemlig samme type lys som brukes i Kristiansand.

Champs-Élysées, sett mot Triumfbuen. Foto: Privat

Hvor mange lys som må til på avenyen som strekker seg igjennom 8. arrondissement fra Place de la Concorde i øst til Triumfbuen i vest, kan Sejnæs og Birkeland Jensen eventuelt telle på sin befaring.

Tilbake fra drøm til lokal virkelighet, opplyser parkvesenets soneleder at også portalen ved inngangen til Odderøya skal lyssmykkes i år. Det samme skal paviljongen på Øvre torv, inngangspartiet til Rådhuskvartalet og to trær ved domkirkens største port.

Etter som snø er en ustadig materie, skal noen trær males hvite og bli synlige både på Øvre torv og i Markens utenfor Geheb.

Og kanskje i Skippergata.