KRISTIANSAND: — Nesten halvparten av bioavfallet vi kaster, kaster vi i den grå dunken. Det medfører at en tredjedel av avfallet i den grå dunken består av bioavfall, forteller Kirsten Leidal, miljørådgiver ved Avfall Sør Husholdning.
Avfall Sør Husholdning, som har rundt 45.000 husstander som kunder, har gjennomført en omfattende undersøkelse for å finne ut hvor flinke innbyggerne i Kristiansands-regionen er til å sortere avfallet sitt.
Rundt 20 tonn husholdningsavfall fra 700 husstander i ti boligområder i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen ble sortert og kartlagt gjennom prosjektet. Både avfall fra vanlige eneboliger, borettslag og studentboliger har vært under lupen.
— Målet har vært å finne trender og kartlegge innbyggernes vaner, for å se om vi kan lære noe av dette og eventuelt gjøre noe for at folk skal bli bedre til å sortere, sier kommunikasjonsansvarlig Lars Pedersen.
— Vi har undersøkt hvilke typer avfall som kastes i dunkene til folk, både i den grå, den brune og den grønne, sier Leidal.
Hovedfunnet i undersøkelsen er følgende: I gjennomsnitt kaster vi 96 kilo med matavfall per person per år. Av dette kaster vi ca 50 kilo pr person i brun dunk, resten går i restavfallet eller i grønn dunk. Omregnet til prosent betyr det altså at 48 prosent av bioavfallet kastes feil.Samtidig havner en fjerdedel av papiravfallet i restavfallet.
— Folk er slappe
Sigurd Tvedt, daglig leder for Avfall Sør Husholdning, tror hovedårsaken til feilsorteringen er folks holdninger til sortering.
— Folk er slappe og gidder ikke sortere avfallet sitt, mener han.
- Har dere mislykkes med å få folk til å sortere avfallet riktig?
— Vi har diskutert om målet vårt skal være at folk skal sortere avfallet 100 prosent riktig, eller om vi skal tilby et kildesystem og la folk velge om de vil benytte seg av det eller ikke. Vårt ønske er at de skal benytte systemet. - Er det aktuelt med et "avfallspoliti", som skal kontrollere at folk sorterer riktig?
— Det må politikerne mene noe om. Per i dag ønsker vi ikke det, sier Tvedt.
Sorterte i seks uker
Prosjektet viser at studentene i studentboliger på Gimlemoen ved UiA var de dårligste til å sortere avfallet sitt. For mens det for befolkningen som helhet er slik at en tredjedel av det som ligger i grå dunk er bioavfall, var tallet 45 prosent blant studentene. Best var innbyggerne på Stausland i Søgne. Der besto restavfallet av 24 prosent bioavfall.
Fem innleide personer, med bistand fra Kirsten Leidal, sorterte avfall gjennom seks uker i oktober og november i fjor.
— Vi sorterte avfallet helt ned på detaljnivå. Det ble sortert i 23 kategorier, matavfall, tørkepapir, myk plast, lesestoff og så videre, forteller prosjektlederen.
- Fant dere noe rart?
— Vi fant blant annet et elghode og åtte skutte skarv, smiler Leidal.
Resultatene av undersøkelsen viser at innbyggerne i Kristiansand-regionen stor sett lar det være mat i de brune dunkene og papir i de grønne. I disse dunkene var det i snitt bare et par prosent med feilsortering. Når det gjelder den grå dunken med restavfall, står det altså verre til.
— Finnes sikkert noen som kaster alt i restavfalletStudenter ved UiA kom dårligst ut i sorteringsundersøkelsen. Vi møtte to studenter som mener de er sånn passe flinke med avfallssorteringen.
— Jeg prøver i utgangspunktet å sortere ting riktig, men det hender at jeg kaster ting i feil dunk. Etter at jeg har spist middag på rommet mitt, hender det at restene havner i restavfallet, sier Ole Henrik Borøy Skau (20).Han og kameraten Espen Nyhus (20) bor i studentboligene like bak Universitetet i Agder (UiA) på Gimlemoen i Kristiansand, et av stedene som var med i sorteringsundersøkelsen. De to studentene deler kjøkken - og søppelkasser.
— Jeg er nok ikke et prakteksemplar når det gjelder sortering. Men jeg prøver å være bevisst. Plastbokser med matrester går imidlertid ofte i restavfallet, erkjenner Nyhus.
Skau og Nyhus mener det må folkeopplysning til, hvis det er slik at studenter på UiA er de dårligste til å sortere søppelet sitt og at 45 prosent av restavfallet deres består av matavfall.
— 45 prosent er jo litt drøyt. Det er sikkert tilfeller der noen studenter kaster absolutt alt i restavfallet, kommenterer Skau.
— Restavfall er jo et litt vagt begrep. Kanskje studentsamskipnaden bør gi oss studenter litt info om hvordan ting bør sorteres, foreslår Nyhus.
Vil ikke ha matavfall i forbrenningsovnen på DalaneReturkraft ønsker minst mulig matavfall og papir i sin forbrenningsovn.
— Det er ikke greit at folk kaster mat i den grå dunken. Vi vil helst være foruten matavfall i forbrenningsovnen, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør for Returkraft.
Døvik er sjefen for forbrenningsanlegget på Langemyr på Dalane i Kristiansand. Anlegget tar imot og brenner restavfallet fra de grå dunkene i Kristiansand-regionen.
— Hvis det er såpass mye mat i restavfallet som sorteringsundersøkelsen viser, påvirker det prosessen i forbrenningsovnen negativt. Det er for så vidt ikke noe problem å brenne mat, men mat brenner dårlig, påpeker han.
Returkraft-sjefen poengterer at det er bedre for miljøet at mat gjenvinnes.
— Det er bedre for miljøet at matavfall gjenvinnes og for eksempel brukes til kompost. Det er jo årsaken til at dette skal sorteres for seg selv, sier Døvik, som oppfordrer folk til å sortere ut både matavfall og papir fra restavfallet.
— Papir bør gjenvinnes. Når papiret først er laget, er det mye mer miljøvennlig å resirkulere det enn å lage nytt, understreker han.
Mener det ikke er aktuelt med strengere kontroll
Ordføreren i Kristiansand mener strengere kontroll av søppelsorteringen i regionen ikke er veien å gå.
— I mine øyne er det ikke aktuelt å sjekke søppelkassene til folk, for å se om de har sortert avfallet sitt, sier Harald Furre (H), ordfører i Kristiansand kommune, til Fædrelandsvennen.
Han forteller at han som politiker var med på å innføre kildesortering i Kristiansand-regionen på 90-tallet, og at det da var mye fokus på holdningsdannelse blant innbyggerne når det gjelder sortering.
— Folk har en tendens til å velge de lettvinte løsningene, sånn er vi skapt. Jeg håper innbyggerne skjerper seg litt når det gjelder sortering av avfall, sier han når han får høre om sorteringsundersøkelsen til Avfall Sør Husholdning.
— Jeg synes vi har et system som fungerer bra. Jeg tror det er viktig at Avfall Sør viser innbyggerne at kildesortering har en effekt, at organisk avfall faktisk blir til jord og at papiret faktisk blir resirkulert, poengterer ordføreren.