AGDER: — Tradisjonelt har vi høy oppklaringsprosent på bankran i Agder. Det er viktig fordi det har en preventiv effekt. Derfor er jeg lite tilfreds med situasjonen, sier kriminalsjef Arne Pedersen i Agder politidistrikt.

Det siste uoppklarte bankranet skjedde 20. desember i fjor da en mann gikk rolig inn i SR-banks filial på Alleen i Lyngdal sentrum og ranet til seg et femsifret pengebeløp.

Omkring 20 politifolk jobbet med ranet i initialfasen. Bilder ble publisert i mediene, men det kom knapt inn tips. Etterforskningen ble dermed trappet ned.

Nøye planlagt

— Ranene kan framstå som amatørmessige og impulspregede, men det er grunn til å tro at de er nøye planlagt. Vi mistenker også at det står lukkede, utenlandske miljø bak ettersom offentliggjøring av bilder ikke gir tips. Og når det ikke foreligger tekniske spor eller tips om mulige gjerningspersoner, så har vi en uhyre vanskelig oppgave, sier Pedersen.

Samtlige uoppklarte ran har skjedd i distriktene der politiressursene er begrensede. Pedersen legger ikke skjul på at det kompliserer etterforskningen.

HØYTID: Kriminalsjef Arne Pedersen mener det ikke er tilfeldig at de uoppklarte ranene i Agder har skjedd i tilknytning til ferier og høytider. Foto: Jon Anders Skau

— Når ran skjer i Kristiansand kan vi raskt koble på store ressurser med spisskompetanse på tung kriminalitet. I distriktene tar det lenger tid å få på beina den nødvendige etterforskningstyngden. Det kan føre til tap av dyrbar tid i initialfasen. Vi må også være ærlige på at vi nok burde håndtert noen av ranssakene annerledes i startfasen og satt på større ressurser, sier Pedersen.De uoppklarte ranene har skjedd i tilknytning til ferier og høytider. Neppe tilfeldig, tror kriminalsjefen.

— Da har politiet av naturlige årsaker svakere bemanning. Vi må nok regne med at profesjonelle ranere kartlegger dette, sier Pedersen.

Ingen ran oppklart

Bankranet i desember er det fjerde i Lister-regionen på 2,5 år. Etterforskningen har ikke ført fram i noen av sakene.

— Det liker jeg svært dårlig. Jeg skulle helst ha sett at samtlige ran var oppklart, sier driftsleder Anne Margrethe Ruud.

Ifølge Ruud er det gjort betydelig etterforskningsarbeid. Problemet er at de få sporene som finnes, ikke peker i retning av noen gjerningsmenn.

— Ingen vitner har gjenkjent gjerningspersonene. Det forteller meg at ranene er godt planlagt av personer utenfor distriktet, sier Ruud.

- Svekker de uoppklarte ranene politiet?

— Jeg tror ikke det svekker folks trygghetsfølelse så lenge ingen blir skadet. Erfaringsmessig er folk mest opptatt av at hverdagskriminalitet blir oppklart, mener Ruud.

Flere politifolk

- Har dere ressurser til å håndtere ranssakene?

— Vi bruker de etterforskningsmusklene vi har, men jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere politifolk. Samtidig er det vår plikt å løse oppgavene med de ressursene vi har, sier Ruud.

- Er det tilfeldig at ranene i Lister forblir uoppklarte?

— Det skulle jeg gjerne ha likt å vite svaret på. Kanskje er vi mer utsatte for ran enn andre lokalsamfunn. Jeg tar til etterretning at situasjonen er slik, sier Ruud.

Ruud tror ikke uoppklarte bankran har smitteeffekt. Hun mener det viktigste tiltaket for å unngå ran er at bankene sikrer pengene bedre.

— Dersom utbyttet er magert, så blir ran lite attraktivt. Derfor er det gledelig at banker og forretninger i større grad tar sine forholdsregler, sier Ruud.