— Jeg har sagt til meg selv at et tiårsperspektiv er ganske offensivt og ambisiøst. Går det 11 år, er jeg fortsatt fornøyd, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) til Fædrelandsvennen.
Han mener E 39 gjennom Vest-Agder og Rogaland er en høyaktuell kandidat til å legges inn under det nye veiselskapet som kommer på plass i 2015, og skal bygge ut lange strekninger raskt.
— Veien er helt klart en av de mest relevante, men jeg gir ingen garantier nå, sier ministeren, og lar seg heller ikke presse til å lekke så mye som en ørliten veipost fra neste års statsbudsjett.
Binde sammen
— Nå må vi binde sammen næringslivet i de to sterke regionene Kristiansand og Stavanger, og gjøre Flekkefjord, Lyngdal og Mandal til en integrert del av arbeidsmarkedet. Kan vi fjerne årsaken til dødsulykker på strekningen, er det i tillegg et fantastisk argument for å bygge ut fire felt raskt, sier han.
Tirsdag satt han selv bak rattet langs den kronglete og ulykkesbelastede E 39 som et ledd i sin sommerlige turné for å sjekke landets veistandard. Med seg i bilen på strekningen fra Flekkefjord til Mandal hadde han to sjefer fra Statens vegvesen som var i godt humør da de hoppet av i Marnarkrysset:— Veldig nyttig og positivt for oss, sier avdelingsdirektør Johan Mjaaland. Han er sjef i en etat som fikk helt ny instruks fra samferdselsdepartementet i juni: Planlegg fire felt på hele strekningen fra Kristiansand til Stavanger.
Det får umiddelbare konsekvenser, for i løpet av 14 dager starter planleggingen av veien fra Handeland på Kvinesheia til Ålgård utenfor Stavanger. Prosjektleder er Nils Ragnar Tvedt som også har hånd om E 39 gjennom Søgne.
Fersk bestilling
— Det er en helt fersk bestilling, og jeg har kalt inn til møte med kolleger i region Vest for å drøfte hvordan vi skal organisere oss, sier Tvedt.
Statens vegvesen er allerede i gang med planleggingen av sammenhengende firefelts vei fra Varoddbroa ved Kristiansand til Livold i Lyngdal.
— Der regner vi med å ha valgt korridor i løpet av 2015, opplyser Mjaaland.
E 39-utvidelsen kan komme i gang om tre år
— Hvis all planlegging og politisk behandling går bra, er det optimale perspektivet å starte gravemaskinene i 2017, sier Solvik-Olsen.- Vi mener 2018 er realistisk, sier Mjaaland.
Uklar finansiering
Hvordan strekningen på 230 kilometer, løselig anslått til å koste 40 milliarder kroner, skal finansieres er fortsatt uklart. Heller ikke modellen for det nye velselskapet er meislet ut.
— Vi tenker oss en selskapsstruktur som har en egenkapital i bunnen, som ikke er avhengig av de årlige statsbudsjettene og som kan styre økonomien sin selv etter mønster fra Avinor, sier Solvik-Olsen.
Veiene selskapet får ansvar for er tenkt bygd ut i offentlig-privat samarbeid, men Frp-ministeren kan imidlertid ikke love at bompengene forsvinner.
— Det blir mindre, men vi blir ikke helt kvitt dem, sier han.
I tillegg ser han for seg at veiselskapet kan få inntekter ved utleie av servicearealer langs veiene.
— Og finansminister Siv Jensen utreder nå muligheten for at folketrygdfondet kan begynne å investere i infrastruktur i Norge, legger han til.
- Er god miljøpolitikk
Storstilt utbygging av motorveier møter sterk miljøpolitisk kritikk, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener kritikken er forfeilet:
— Ny E 39 vil åpenbart gi mer trafikk, men jeg mener det er god miljøpolitikk å sikre god fremkommelighet på en vei som blir forkortet med flere kilometer. Kortere vei, færre kurver og bedre dosering vil også føre til mindre bruk av drivstoff, sier han.
— Dessuten vil det om 10-15 år være langt større bruk av el-biler og tungtranport-kjøretøyer vil være utstyrt med helt annen miljøteknologi enn i dag. Det som i dag er store problemer, vil være langt mindre om 10-15 år, mener samferdselsministeren.
Usikre på egen rolle
Mens velselskapet får ansvar får større hovedveier langs helt nye traseer, skal Statens vegvesen fortsatt jobbe med fylkesveier og kortere strekninger. E 39s skjebne i denne kabalen fortsatt er uavklart, og det samme er veivesenets rolle dersom E 39 blir lagt inn i det nye selskapet:
— Vi er litt usikre på hva som blir vår rolle, men samferdselsdepartementet har sagt tydelig fra at de ønsker enkle strekninger i nytt terreng, og da legger vi til rette for det nå, sier Johan Mjaaland.
— Folk og kompetanse fra veivesenet vil bli brukt, sier Solvik-Olsen, uten at han i dag kan si hvordan organiseringen blir.
— Det har vært svært nyttig å ha med folk fra Statens vegvesen på turen i dag, og få innblikk i alle mulighetene og utfordringene som ligger på strekningen. Blant annet ser vi på mulighetene for et investeringssamarbeid med jernbanen, noe som vil kunne gi store gevinster, sier han.