— For å forebygge fremtidige konflikter må vi få på plass et forbud mot burka og niqab i de videregående skoler i Vest-Agder, begrunnet Demokratenes Vidar Kleppe, som sto bak forslaget i fylkestinget.
Frp og SV støttet Kleppe
Han mener det er grunnleggende for god undervisning og godt skolemiljø at lærerne og elever i alle situasjoner skal kunne se hverandres identitet, ansiktsuttrykk og reaksjoner.
Kleppes forslag gikk ut på å be hovedutvalg for utdanning foreta en utredning av konsekvensene ved å innføre forbud mot niqab og burka.
Fylkestinget delte seg 17-17 under avstemningen i Lyngdal onsdag. Høyre, KrF og Venstre sa nei, mens Frp, SV, Sp og Aps representanter støttet Kleppes forslag.
Dermed måtte fylkesordfører Damman bruke dobbeltstemmen for å få en avgjørelse.
- Ikke praktisk problem
— De videregående skolene i Vest-Agder har ikke meldt inn eksempler på at hodeplagg som skjuler ansiktet har vært et praktisk problem, eller meldt inn ønsker om regelverk knyttet til slike plagg. Så lenge det ikke er behov for det, trenger vi ikke innføre flere forbud enn nødvendig, mente Terje Damman.Arbeiderpartiets Anne Bystadhagen forklarer hvorfor hennes parti ønsker forbud mot plagg som dekker ansiktet.
— Vi ønsker ikke å si nei til niqab eller burka spesielt. Vi ønsker å si nei til alle plagg som hindrer identifisering, enten det er hetter eller luer eller hva det er. På skolen må elevene kunne identifiseres, og vi må vise ansikt til hverandre.
— Det er klokt å innføre regler før problemet oppstår. Dermed unngår vi en stor belastning på enkeltpersoner den dagen konflikt oppstår, sier hun og viser til at flere høyskoler i Norge har innført forbud.
Ikke første gang
Vidar Kleppe har flere ganger bedt fylkestinget innføre forbud mot niqab og burka, fordi han mener elever i videregående skole ikke skal gå tildekket . Også onsdag tok han opp saken gjennom en interpellasjon.
Kleppe mener mye er endret siden sist han tok opp saken, i og med at menneskerettsdomstolen i Strasbourg har godkjent Frankrikes forbud mot burka og niqab i det offentlige rom.
— Mennesker som vil forstå hverandre, møtes ansikt til ansikt, sa Kleppe i fylkestinget.
Viser det seg at det blir et tiltagende problem i våre skoler, bør saken settes på den politiske dagsorden
Damman svarte:
— Viser det seg at det blir et tiltagende problem i våre skoler, bør saken settes på den politiske dagsorden. Jeg oppfordrer rådmannen til å følge med i utviklingen på bruk av hodeplagg i skolen, sa fylkesordføreren
- Vi må se hverandre
Leder ved institutt for religion, filosofi og historie ved UiA og dr. theol, Ingunn Folkestad Breistein, synes fylkestingetlike gjerne kunne innført forbud mot ansiktsdekkende plagg først som sist dersom tinget mener at burka og niqab i skolen er et problem.— Fordelen med dette er at man da gjør et vedtak som følge av et prinsipp, sier hun.
Folkestad Breistein satt i det nasjonale livssynsutvalget som konkluderte med at religiøse symboler og uttrykk bør være synlig til stede i det offentlige rom.
— Men man må skille mellom synlige religiøse symboler som hijab, kors eller kippa, og plagg som dekker ansiktet. I tillegg bør man skille mellom det offentlige rom forstått som steder der folk ferdes, og en arbeidsplass eller et studiested. Det er viktig at kvinner som ønsker å bære niqab eller burka ikke blir forvist til sine hjem. På arbeidsplasser og skoler må vi se hverandres ansikt for å fungere sammen, sier hun