Politimester Kirsten Lindeberg, stabsjef i Agder politidistrikt Bård Austad, klinikksjef Geir Bøhler og brannsjefene Dag Svindseth og Rune Paulsen presenterte det nye nødnettet i oktober. Foto: Torstein Øen

— Nødnettet fungerte ikke optimalt. Det var for mange som brukte det på samme sted, sier brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør til Fædrelandsvennen.

3. november hadde alle nødetatene en øvelse på bilbrann i Ravneheitunnelen, mellom Farsund og Herad. Det var da nødnettet streiket.

— Vi måtte gå over på «walkietalkie-modus» en kanal som sender direkte til de andre radioene på stedet, men ikke til sentralen. Da blir rekkevidden også redusert, sier Aasen.

Lærte mye

- Er det et kritisk problem på et ulykkessted eller en brann?

— Ja, det er det. Dette er rapportert til 110-sentralen som et avvik, så det må vi få orden på, sier Aasen.

Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør. Foto: Hanne Christine Bor_

Brannsjefen mener de lærte mye om nødnettet i øvelsen, selv om det ikke fungerte som det skulle.— Vi trenger øvelse i å bruke det i ulike situasjoner. Dette var den første øvelsen vi hadde sammen med de andre nødetatene etter innføringen av nødnett, forteller han.

For mye trafikk

Rune Vårdal Paulsen, prosjektleder for nødnettinnføringen og avdelingsleder for 110 Agder, sier til Fædrelandsvennen at problemet er tekniske utfordringer i tunnelene.

— Signalene går gjennom en såkalt repeater i tunnelene. Den sørger for dekning i tunnelen, men har langt ifra så stor kapasitet som basestasjonene ute i det fri har, forklarer Paulsen.

LES OGSÅ:

Når det da benyttes en nødnettradio for hver brannmann, politibetjent og etter hvert ambulansepersonell på brann— og ulykkessteder oppstår det problemer.

— Det blir for mye trafikk på nettet inne i tunnelene, sier prosjektlederen.

Flere løsninger

Paulsen forklarer at det er mulig å benytte flere ulike backup-løsninger som nødetatene kan benytte.

— Alle nødetatene må gå over på direktemodus, i stedet for at man er så mange inne på nettet samtidig. På den måten kan man kommunisere direkte internt i brannvesenet, men også sammen med de andre nødetatene på en egen direktekanal, forteller Paulsen.

LES OGSÅ:

Inne i tunneler blir løsningen dermed tilnærmet den samme som å bruke det gamle sambandet, i og med at kommunikasjonen ikke går via 110-sentralen eller politiets operasjonssentral.

Men det finnes tekniske løsninger for å nå de respektive sentralene også.

Politimester Kirsten Lindeberg, stabsjef i Agder politidistrikt Bård Austad, klinikksjef Geir Bøhler og brannsjefene Dag Svindseth og Rune Paulsen presenterte det nye nødnettet i oktober. Foto: Torstein Øen

— Man kan slå på en gateway i utrykningskjøretøyet før man kjører inn i tunnelen. Det er litt krevende å sette seg inn i dette, men vi forsøker å lære opp mannskapet best mulig, sier han.

Høy brukerterskel

Nødnettet ble innført for brannvesen og politi den 22. oktober i Agder. Seksjonslederen sier at det nye nødnettet er mer teknisk utfordrende å bruke enn det gamle sambandet.

— Det er 7-800 brannmannskaper i Agder. De aller, aller fleste av dem har en annen profesjon til daglig, og er brannmenn på deltid. Derfor krever det mye øving for å lære alle å bruke nødnettet riktig. På grunn av alle mulighetene er brukerterskelen høy, sier prosjektlederen.

Fungert bra ellers

Både brannsjef Aasen og prosjektleder Paulsen forteller at på reelle branner og ulykker har nødnettet så langt fungert veldig bra.

— Det har virkelig lettet kommunikasjonen både internt i brannvesenet og sammen med de andre nødetatene, sier Aasen.