Sogneprest Aud Sunde Smemo i Domkirkens menighet i Kristiansand beskriver tiden etter Kirkemøtets homofilivedtak som «krevende».

— Det har vært krevende å være kirke etter Kirkemøtet, sier hun.

Smemo viser til Den norske kirkes Kirkemøte som i april med knapt flertall både avviste at homofile kan vies i kirken og at kirken kan utvikle en fast forbønnsliturgi for homofile som har giftet seg borgerlig.

— Det var store forventninger til at vårens kirkemøte skulle komme et skritt videre, og jeg tror dette førte til en enorm skuffelse, sier sognepresten.

— Tror eller vet?

— Ja, selvfølgelig vet jeg. Det er smertefullt ikke å kjenne seg helt god nok. Da er en taus kirke ikke bra. Derfor vil jeg nå fortelle at jeg anerkjenner homofilt samliv.

Teologi og erfaring

Det er på Teologicafé i Domkirken onsdag kveld at Aud Sunde Smemo vil benytte anledningen til å «bryte tausheten». Der er hun invitert for å innlede til samtale om «Den andres kjærlighet - om homofili».

— Jeg er glad for denne anledningen. For jeg tror at nettopp vi som vanlige menighetsprester, som møter alle slags folk, har fått med oss noen verdifulle erfaringer.

Men sognepresten vil ikke bare snakke ut fra mennesker hun har møtt.

— I Teologicaféen får jeg anledning til å begrunne mitt standpunkt på ordentlig måte, og vil trekke inn teologien, særlige skriftsteder, erfaringer og ekteskapssyn.

Aud Sunde Smemo dekker ikke til at det er sterke følelser og kirkelige fronter i spørsmålet om homofilt ekteskap.

— Hva blir reaksjonene onsdag?

— Si det... ...jeg innrømmer at dette er litt skummelt, sier sognepresten, og fortsetter:

— Men heldigvis er ikke spørsmålet om homofilt samliv lenger det store testspørsmålet som avslører hvilket bibelsyn en har og hvilken fløy en prest tilhører - liberal eller konservativ. Og jeg vil understreke i mitt innlegg at det finnes to velbegrunnede syn på dette - og at vi alle har ansvar for å vise hverandre respekt.

— Ikke testspørsmål, sier du. Men er ikke nettopp dette spørsmålet avgjørende for mange når de avgir stemmer i ulike kirkelige valg?

— Jo, det er riktig. Når det for eksempel skal velges representanter til menighetsråd, er dette fremdeles et slags testspørsmål. Dessverre.

Vielse eller forbønn

I dag er det opp til den enkelte prest å åpne for forbønnshandlinger for homofile som har giftet seg borgerlig, men forbønnen skal ikke ha «vigselsliknende karakter».

— Det er vanskelig og for tilfeldig når 2000 prester skal bruke sitt eget skjønn, sier Aud Sunde Smemo.

— Hvor langt går du; for vielse av homofile eller stopper du ved at kirken lager en fast forbønnsliturgi?

— Jeg er usikker på hva som tjener prosess og mennesker best. Flertallet av biskopene, som egentlig er for full vigsel, har tatt til orde for at veien til det målet bør gå om en forbønnshandling som et første skritt, sier Smemo.

— Betyr dette at ditt egentlige mål er full vigselsrett?

— Jeg tror jeg følger flertallet av biskopene der.

— Hva er det verste som kan skje når du forteller dette?

— At det ikke fører til dialog, men at vi biter hverandre. Noen vil bli skuffet. Også det vil jeg si noe om.- Spent på hvor kirken vil havne

Uenig biskop

Biskop Stein Reinertsen sier han ikke blir urolig av at prester i bispedømmet mener noe annet enn ham selv.

I mai sa domprost Bjarne Sveinall til Fædrelandsvennen at også han har skiftet syn i homofilispørsmålet.

— Hva synes du om dette, biskop?

— Aud er en dyktig prest, og jeg ønsker et bispedømme der prestene selv jobber seg fram til sine egne standpunkter - både teologiske og i andre spørsmål, sier Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark.

— Blir du urolig av at prester mener noe annet enn deg i denne saken?

— Nei, og mange står fortsatt på det gamle synet. Men jeg kan si at utviklingen i denne saken har gått fort, fortere enn jeg hadde trodd. Og jeg er spent på hvor kirken vil havne, sier biskopen.