Tirsdagens fellestrening gav oss Sprek deltakerne forsmak på hva som venter oss under Hovden 21. mars. Denne dagen var det teknikk trening på vår alles kjære ”Grønn Slette”. For de av dere som ikke kjenner til ”Grønn Slette” så kan du spørreen elev fra Kristiansand Katedralskole Gimle, hva en gym time på ”Grønn Slette” innebærer. Jeg tipper at mange har gode minner fra gymtimene der. Det innebar løping/jogging i lysløypa.

Har du forsøkt å gå på ski, samtidig som du skal holde balansen og smile, fordi en fotograf skal forsøke å presse kroppen din inn i fotoapparatet, slik at du passer fint inn på kun én side i avisen?Vi blir nok venn med kameraet etter hvert, men jeg tror han fikk et blinkskudd da jeg klarte å kjøre staven fast mellom skiene på vei opp bakken. Det er jo et under at det ikke det kom på trykk. Det er over ti år siden jeg sist gikk på ski, så balansen glimrer med sitt fravær. Dog, den kom etter hvert, etter 30. gang frem og tilbake på sletta.

På onsdag ble jeg utfordret til styrketrening på Spicheren av daglig leder, Jahn Olav Marum. Både overkroppen, armene og ryggen fikk trent seg, beina derimot, har mer enn nok muskler etter å ha drasset rundt på daukjøttet mitt gjennom årene.

Fredag kveld la jeg ut på en liten rusletur i striregn, 11m/s vind, og stål is stort sett på alt som var av fortau og gangstier. Godt utrustet med ull fra topp til tå, sprek-dressen fra Trimtex/FVN på og joggesko med isbrodder, la jeg i vei på en liten reise. Reisen gikk fra Sødal Terrasse over Gimlevang via Spicheren, opp Gimlekollen, ned via Fagerholt. Derfra gikk jeg ut til E18 igjen, for så å forsere Varoddbrua på vei mot Rona. Med en hånd på rekkverket og den andre hånden for å holde fast hetten på jakken, slet jeg meg over Varoddbrua. Det blåste ganske så godt i vindkastene fredag.Trygt over Varoddbrua var de første ti kilometerne tilbake lagt. Jeg fortsatte min lille reise mot Rona og Høvågveien, for så å svinge av mot Dvergsnesveien og Korsvik Marina. Fristelsen var stor for å ringe å bli plukket opp, da jeg var i nærheten av barndomshjemmet på Søm, men det ble med tanken. Reisen fortsatte opp Salbustadveien og inn på Vardåsveien i retning mot Gudbrandslia, så Torsvikkleiva. Tilbake over Varoddbrua, hvor forholdene fremdeles var luftig, opp Narviksbakken, hvor stemmen fra Runkeeper kunne fortelle meg at jeg hadde gått 20 kilometer. Hurra!

Nesten hjemme, videre ned via Vollebakken og over Oddernessletta, rett mot Torridalsveien, for så å komme hjem igjen i god behold på Sødal Terrasse. Turen var over, kilometertelleren sluttet på 25,6 kilometer, unnagjort på 4 timer, 28 minutter og 37 sekunder, med en gjennomsnittsfart på 10:29. Ikke verst til å ha kun trent i 3 uker.For tre uker siden så HovdenTour ut som et uoverstigelig fjell, men etter fredagens rusletur, så øyner jeg en god sjanse for at den skal gjennomføres med glans. Vi får håper at været blir noe finere enn det jeg hadde på fredagens langtur.