Det har vært knyttet mye usikkerhet til den videre driften av Haydom hospital i Tanzania, som for mange sørlendinger er det sykehuset de kjenner nest best. Siden 1955 har misjonen og lokale støttegrupper bygget opp og drevet sykehuset, støttet også med norske bistandspenger.

Men i 2009 tok Utenriksdepartementet avgjørelsen om å stoppe pengestrømmen i løpet av fem år. Norske myndigheter mente sykehuset var blitt drevet lenge nok med midler utenfra, og at det var på tide med lokal finansiering. Spørsmålet var om det overhodet ville la seg gjøre å finne lokal finansiering som er stabil nok.

8. januar starter en dokumentarserie om norsk bistandshistorie på NRK, kalt "Den gode viljen". Serien er produsert av Pandora film. Haydom har fått stor plass i det første programmet.

— Journalistene som kom, spurte meg om jeg var den som skulle legge ned Haydom, sier Olav Espegren, som overtok som direktør ved sykehuset i 2010.

TANZANIA: Haydom Lutheran Hospital ble bygd opp av misjonssambandet og har vært støttet fra Norge siden oppstarten i 1955. Nå går regionale myndigheter i Tanzania inn og tar deler av regningen, for å sikre driften når støtten fra norsk UD faller bort. Foto: ARKIV

OptimistHan har imidlertid brukt det siste året på helt andre ting enn nedleggelse. Etter at tv-opptakene var gjort, begynte brikkene endelig å falle på plass. Og nå når Espegren er hjemme på juleferie i Tveit, kan han fortelle om en løsning som ser ut til å bli langsiktig for sykehuset.

— Tanzanianske myndigheter går inn og tar deler av finansieringen.

— Dette er ikke med i filmen NRK skal vise?

— Nei. Det kom i stand etterpå. Det er regionale myndigheter der sykehuset holder til, som går inn og tar ansvar. I første omgang vil de dekke halvparten av alle lønnskostnadene våre, og på sikt enda mer.

Espegren er lettet.

— Nå tror jeg vi har klart det, ja. Dette har vært en veldig positiv prosess, og jeg er veldig optimistisk med tanke på den videre utviklingen.

Kritisk serie

Det er Lars Petter Gallefoss, Morten Offerdal og Geir Rommetveit i Pandora film som har produsert serien om norsk bistand for NRK. Det første programmet fokuserer mye på Haydom, men tar også opp spørsmål ved gamle norske bistandsprosjekter i Kerala i India og Turkana i Kenya. Disse er blant de mest faglig omstridte store, norske utviklingsprosjektene i den tidlige fasen av norsk bistandshistorie.

Prosjektet i Kenya slo feil, og man bygde et enormt fryselager for fisk som aldri kom i drift fordi det var basert på feil forutseninger. Prosjektet i India var omstridt fordi man bidro til å gjøre noen mennesker rike, uten å ha en plan for fordeling av de nye inntektene som ble generert. Haydom hospital har til sammenligning vært vellykket, men omstridt fordi det har vært stilt spørsmål ved bærekraftigheten av å drive et sykehus i flere tiår med midler utenfra.

Suma Kaare Foto: Pandora

Ta ansvar selvFilmskaperne intervjuet en tanzaniansk akademiker om Haydom. Suma Kaare ved Senter for utviklingssamarbeid uttaler seg generelt kritisk til landets bistandsavhengighet, men er samtidig betinget optimist når det gjelder muligheten for at sykehuset kan overleve.

— Jeg er trygg på at hvis norske myndigheter trekker seg ut av Haydom i 2015, og hvis Haydomsfolkets kapasitet til å holde sine myndigheter ansvarlig har blitt bygget opp, så kan vi klare oss uten den hjelpen i fremtiden, sier hun i dokumentarfilmen.

Suma Kaare ønsker seg myndigheter som i større grad tar ansvar for å løse problemene i eget land.

Når det gjelder driften av Haydom hospital, ser det nå ut til at Kaare får oppfylt ønsket sitt.