BIRKENES: — Det blir enten vindkraft eller eiendomsskatt i hele kommunen, sier rådmann Gro Anita Trøan.
Birkenes kommune leverer i 2012 et underskudd på om lag ti millioner kroner, selv om kommunen bruker av et disposisjonsfond på 5,9 millioner kroner.
— Det er ekstremt dårlig. Situasjonen er ekstrem, sier Trøan.
Hvert år i fem år skal Birkenes kommune kutte fem millioner kroner. I tillegg må kommunen øke sine inntekter. Det kan gjøres på to måter: Enten innfører man eiendomsskatt i hele kommunen, eller så sier man ja takk til E.ON Vind Sverige AB, et datterselskap av verdens største energiselskap, tyske E.ON AG.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Møller
Selskapet ønsker å bygge 65 vindmøller i Birkenes. Blir vindmølleparken en realitet, blir dette et av de største vindkraftverkene i Norge.
E.ON kan blåse penger inn i en punktert kommunekasse. Birkenes har eiendomsskatt på verker og bruk. E.ON vil kunne bringe inn sju-åtte millioner kroner i årlig eiendomsskatt.
— Først skal dette utredes. Men det skal mye til av negative konsekvenser før jeg ikke anbefaler kommunestyret å gjøre dette. Vi er avhengige av inntektene, sier Trøan.
Eiendomsskatt
Hvis ikke det blir noe av vindmølleutbyggingen, er eiendomsskatt også på boliger neste alternativ.
— Eiendomsskatt er sikre inntekter, til forskjell fra inntektene fra Agder Energi og andre aksjeplasseringer. Men vi forventer jo at Agder Energi leverer bedre resultater, sier Trøan.
Hun overtok i fjor styringen over en kommune som bruker mer penger enn den tjener. Birkenes kommune har hatt et dårligere netto driftsresultat enn det som er anbefalt helt siden 2002.— Det var rett og slett en kommune som har drevet over økonomisk evne. Det kan vi si, sier Trøan, som legger til:
— Det er veldig viktig å presisere at det ikke er nok å øke inntektene. Vi må også gjøre kraftige kutt i driften.
Robek
I statsbudsjettet fikk Birkenes en av de største økningene i Norge i frie inntekter. Det hjelper ikke.
— Min vurdering er at statsbudsjettet ikke løser vårt problem.
Birkenes kan ikke levere underskudd i 2013 eller 2014. Da havner kommunen på Robek-lista.
Barnehagereformen strammer det til
Barnehagereformen er en viktig forklaring på hvorfor det nå er så stramt i Birkenes.
Siden 2008 har andelen barn i barnehagealder økt med 50 prosent i Birkenes.
— Vi har hatt en formidabel vekst, både i antall barn i kommunen og på antall barn i barnehage. Det er mer vanlig med full plass nå enn for bare få år siden, sier rådmann Gro Anita Trøan.
Fra 2011 har staten betalt for barnehageplassene ut fra antall barnehagebarn i juli året før. I vekstkommunene kommer barna først, pengene etterpå.
— Det staten pleier å si da er at dette tar man igjen. Men man tar det jo aldri igjen hvis man fortsetter å vokse, sier Trøan.
Eiendomsskatt dekker børstap
Ny barnehage hvert år