ISEN BRUTT: Norsk er språket de kommuniserer på rundt bordet. Gode norskkunnskaper er en forutsetning for å lykkes i Norge mener Trang Duong (f.v.) fra Vietnam, Richel Martinsen fra Filippinene, personal- og organisasjonssjef Jan-Erik Narvesen i Hennig-Olsen Is, Suub Ali Abdullahi fra Somalia, Davud Lashfareh fra Iran og fagforeningsleder Petter Grønås i Hennig-Olsen Is. Foto: Reidar Kollstad
Til alles beste: Personal- og organisasjonssjef Jan-Erik Narvesen (t.v.) og fagforeningsleder Petter Grønås i Hennig-Olsen Is, er begge pådrivere for at ansatte med minoritetsbakgrunn i bedriften skal lære seg norsk. Foto: Tore-Andr Baardsen

KRISTIANSAND: De ansatte roser bedriften for å ta norskopplæringen på alvor.

— Hver dag lærer vi nye ord og uttrykk. Slik det er hos Hennig-Olsen, burde det ha vært på alle arbeidsplasser, sier Davud Lashfareh, som kommer fra Iran.

Arbeidsspråket i bedriften i Hannevika er norsk. Unntaket er i den ubetalte spisepausen. Hennig-Olsen tilbyr kurs i norsk, matte og elementær databruk. Kursene er frivillige, men et visst press legges på de ansatte.

ISEN BRUTT: Norsk er språket de kommuniserer på rundt bordet. Gode norskkunnskaper er en forutsetning for å lykkes i Norge mener Trang Duong (f.v.) fra Vietnam, Richel Martinsen fra Filippinene, personal- og organisasjonssjef Jan-Erik Narvesen i Hennig-Olsen Is, Suub Ali Abdullahi fra Somalia, Davud Lashfareh fra Iran og fagforeningsleder Petter Grønås i Hennig-Olsen Is. Foto: Reidar Kollstad

— Vi har bosatt oss i Norge og må lære språket skikkelig. Kan vi ikke norsk, er det umulig å bli integrert. Det er flott at bedriften betaler meg når jeg sitter på skolebenken for å lære norsk, sier Lashfareh.

Suub Ali Abdullahi fra Somalia er enig med kollegaen.

— Norsk er nøkkelen til å ha det godt her i landet. Både på jobben og i fritiden. Jeg leser aviser og følger med på det som foregår i samfunnet jeg er en del av. Gjennom bedriften har jeg fått tilbud om å ta fagbrev. Da er gode norskkunnskaper en forutsetning.

Bedre miljø

Lashfareh og Abdullahi mener arbeidsmiljøet i bedriften blir bedre og forholdet til kollegene tettere når alle kan norsk.

— Med ansatte fra så mange nasjoner, blir det felles språket norsk. Kan alle det godt, blir kontakten mye bedre mellom oss, og vi lærer hverandre å kjenne.

De trekker fram hvor viktig gode norskkunnskaper også er utenfor jobben.

— Det handler om å fungere i forhold til samfunnet vi er en del av. Uten norskkunnskaper stopper det opp, også når det gjelder noe så enkelt som foreldremøter på skolen eller dugnad i nabolaget. En annen sak er at barna synes det er flaut og de skammer seg når foreldrene ikke kan norsk, forteller Davud Lashfareh.

Arena for læring

Petter Grønås er fagforeningsleder ved Hennig-Olsen Is. Han har vært en av pådriverne for at ansatte med minoritetsbakgrunn skal lære seg norsk.

— Det handler om språk, arbeid og kompetanse. Arbeidsplassen er den aller beste arena for læring. Får vi ikke til integrering i arbeidslivet, er det komplett umulig å få til integrering i samfunnet. Språk er en forutsetning for å lykkes. Når vi legger så stor vekt på norskopplæringen, er det fordi det er både til den ansattes, bedriftens og samfunnets beste, fremholder Grønås.

Unngår språkfella

150 av de ansatte har deltatt på norskkursene. All opplæring har foregått i bedriften. Grønås understreker hvor viktig norsk er på arbeidsplassen, men også at det er helt nødvendig for å skaffe seg økt kompetanse og videreutdanning. Noe bedriften hjelper ansatte med.

— Bedriften spiller på lag med de tillitsvalgte og ser verdien av at ansatte lærer seg norsk. Tillitsvalgte bør ha et spesielt ansvar for at språkopplæringen ivaretas i alle bedrifter. Det er en fallitterklæring hvis vi sitter og ser på at ansatte med minoritetsbakgrunn havner rett i språkfella. Tillitsvalgte som ikke er seg dette ansvaret bevisst, bør flytte ut av klubbkontorene.