OSLO: — Mitt inntrykk er at dette er en særdeles grundig rapport. Ambisjonen om at den skulle være ærlig og usminket ser ut til å være godt ivaretatt. Det er et imponerende stykke arbeid de har gjort.
Slik lyder den foreløpige attesten fra filosof og forfatter Joakim Hammerlin.
Hammerlin, som høsten 2011 utga boka Terror og demokrati, er en av ekspertene som bidro med bakgrunnsnotater til 22. juli-kommisjonens arbeid. Han vektla overfor kommisjonen verdien av å satse på å styrke sikkerheten i Norge med tiltak som ikke har for høy demokratisk kostnad.
Automatvåpen og aluminiumspulver
— Jeg må ta forbehold om at jeg ennå ikke har fått tid til å nærlese alt i rapporten. Men i det jeg har lest, er det mye jeg mener er riktig. Kommisjonens anbefalinger handler i stor grad om spissede tiltak og økt beredskap.- Vil du trekke fram noen eksempler?
— Jeg er for eksempel helt på linje med kommisjonen når den foreslår forbud mot halvautomatiske våpen. Sikring av viktige bygg, bedre rutiner og økt beredskap og bedret kommunikasjon mellom etatene, det er tiltak som er viktige og riktige. Jeg har tatt opp dette som handler om økt kontroll med handel med spesielle kjemikalier og stoffer. Dette er et typisk spisset tiltak, som kan gi politiet gode spor å gå etter, uten at det rammer samfunnet i form av økt personkontroll i brede lag av befolkningen. Når kommisjonen legger vekt på dette, synes jeg det er bra.
Ikke masseovervåking
Hammerlin viser til hvordan andre land har reagert forskjellig fra Norge etter alvorlige terroranslag, og trekker frem USA, Spania og Storbritannia spesielt.
— Disse samfunnene har gått betydelig lenger i sin respons. Vi ser i en rekke land en eksplosiv vekst, særlig etter 11. september 2001, i at man bedriver utstrakt overvåking av store deler av befolkningen. Dette er lettere nå enn tidligere, på grunn av vårt gjennomdigitaliserte samfunn. I den enorme informasjonsmengden man henter inn, forsøker man å blinke ut potensielle terrorister. Dette er en retning som har preget antiterrorarbeidet i den vestlige verden. I Norge har vi sett dette i mindre grad enn i andre land. Her har vi satset mer på spissede tiltak.
Hammerlin trekker også fram den svenske FRA-lovgivningen, som gir Försvarets Radioanstalt fullmakt til å tappe informasjon som passerer svensk territorium i kabler og avlytte innholdet.
— Vi skal være glad for at vi ikke har noe slikt i Norge, og for at det ikke foreligger seriøse forslag om det heller.
Økt sikkerhet
Joakim Hammerlin tror debatten etter 22. juli videre vil ha rapporten som et viktig grunnlag. Og han mener den gir et tryggere og bedre fundament for diskusjonene.
— Det overordnede bildet i anbefalingene er at man her har gjort en god avveining av hensynet til å ivareta åpenhet og frihet, og samtidig skape økt sikkerhet, sier han.
Nå ser han fram til å lese detaljene grundig.
— Det er klart at Norge har mange områder med forbedringspotensial, og jeg har allerede lært en del nye ting av den gjennomgangen som har vært i dag. Når det er sagt, og det var mye som burde vært gjort bedre i forkant, så mener jeg også at der er grunn til ros. Først og fremst bør det politiske Norge roses for å ha opptrådt klokt i etterkant av tragedien. Budskapet om mer åpenhet, demokrati og humanitet satte virkelig tonen for hvordan Norge reagerte som samfunn.