Forkastelig: Arkitekt og hytteeier Reidar Vollan (t.v.) og SV-politiker Peder Johan Pedersen (t.h.) reagerer på at fjellene i bakgrunnen for dem skal sprenges for å gi plass til ny båthavn i Prestebukta i Søgne. ?Dette er i strid med kommunens miljøforpliktelser i kommuneplanen og nasjonale interesser for strandsonen, hevder de to. Foto: Torstein en
Båtopplag: Planene for Prestebukta omfatter 60 båtplasser, like mange parkeringsplasser, samt båtopplag. Arbeidet med å sprenge ut masse til båtopplaget er allerede godt i gang. Foto: Torstein en

SØGNE: — Her har kommunen forsømt seg, alvorlig, mener Peder Johan Pedersen.

Sprenger vekk

Den profilerte naturforkjemperen, tidligere miljøpolitiker for SV i Søgne, er opprørt over massive naturinngrep i forbindelse med utbyggingen av båthavn i Prestebukta. Han peker på to store fjellutspring i bukta. Disse skal etter planen sprenges bort for å gi plass til 60 båtplasser, like mange parkeringsplasser, og båtopplag.

Forkastelig: Arkitekt og hytteeier Reidar Vollan (t.v.) og SV-politiker Peder Johan Pedersen (t.h.) reagerer på at fjellene i bakgrunnen for dem skal sprenges for å gi plass til ny båthavn i Prestebukta i Søgne. ?Dette er i strid med kommunens miljøforpliktelser i kommuneplanen og nasjonale interesser for strandsonen, hevder de to. Foto: Torstein en

— Å sprenge vekk fjellnabbene er et formidabelt og uforståelig naturinngrep i forhold til formålet. Så store prosjekter burde politikerne ha en mening om, og innflytelse over. Her ser det ut til at hverken administrasjon eller politikere bryr seg, de overlater simpelthen til utbygger å forme området etter formålet, hevder Pedersen, som forgjeves har forsøkt å få gehør for sitt syn i kommunens plan- og miljøutvalg.

"Dynamitt-kultur"

Planene om å bygge ut bukta, som ligger ved Krossneset på Åros, har versert i årevis, og baserer seg på reguleringsplaner fra 1980 og 1983. I 2008 fikk Repstad Eiendom en mudringstillatelse i bukta. Den ble senere trukket tilbake av SFT, etter klager fra Naturvernforbundet. Siden har klima- og forurensingsdirektoratet vedtatt å opprettholde fylkesmannen i Vest-Agders vedtak om tillatelse til mudring, med noen endringer. I mai/juni i år startet Repstad Eiendom arbeidet i området. Inne på land, der båtopplaget kommer, ligger store mengder stein som skal kjøres bort. Muddermassen er planlagt deponert under parkeringsarealet, på nordsiden av bukta. Her, hvor det skal sprenges ut et kvadrat med plass til 60 biloppstillingsplasser, er ryddingen av skog godt i gang.

Pedersen reagerer på at "dynamitt-kulturen" også får råde i sårbare områder som strandsonen, og mener sprengningen i Prestebukta er et klassisk eksempel på Søgne kommunes manglende naturforståelse.

— Dette befester kommunens negative ry med ikke å ta hensyn til landskap og miljø i kystsonen, fremholder Pedersen.

Naturskjønt

Han får støtte av arkitekt Reidar Vollan, mangeårig arealplanlegger i Sandnes kommune, og hytteeier i området.

— Søgne følger ikke en gang sin egen kommuneplan, hvor det heter at naturmiljøet, særlig i kystsonen, skal ivaretas, sier han. Vollan mener deler av naturmiljøet i Prestebukta kunne vært bevart ved en mer skånsom utbygging.

Båtopplag: Planene for Prestebukta omfatter 60 båtplasser, like mange parkeringsplasser, samt båtopplag. Arbeidet med å sprenge ut masse til båtopplaget er allerede godt i gang. Foto: Torstein en

— Det burde ikke være nødvendig med kjørevei fram til den enkelte båtplass. Her blir allmennhetens interesser tilsidesatt, mener han.- På hvilken måte?

— Dette er et nydelig, naturlig basseng, med flott natur, svaberg og trær. Naturskjønnheten har en verdi i seg selv, som nå blir borte, påpeker Vollan.

Både han og Pedersen presiserer at de aksepterer at båthavna kommer, det er det omfattende masseuttaket de reagerer på, samt at utbyggingen etter deres syn baserer seg på en forlengst utdatert reguleringsplan.

— Utbyggingen er vedtatt, igangsatt og i ferd med å bli realisert. Hva håper dere å oppnå med å fremme denne kritikken nå?

— Jeg vil appellere til plansjefen og lederen av plan- og miljøutvalget. Går de i dialog med utbygger om å stoppe naturødeleggelsen, er jeg sikker på at Repstad Eiendom, som et stort og seriøst firma, vil være interesserte i å etterkomme det, sier Peder Johan Pedersen.

- Alltid konfliktfylt å bygge båthavn

— Det er alltid konfliktfylt å bygge båthavner, fordi det berører strandsonen. Men skal en båthavn ha de fasiliteter som trengs, må det sprenges og gjøres tiltak, fastslår Torfinn Kleivset. Han sitter i kommunestyret for KrF, og var leder av plan- og miljøutvalget da reguleringsplanen for Prestebukta ble vedtatt.

— Vi visste det ville bli en del naturinngrep, det er ikke til å unngå. Jeg forholder meg til den reguleringsplanen som utbyggingen baserer seg på, og har vært positiv til den. Båtplasser har vært mangelvare i Søgne i årevis, påpeker Kleivset. Til Pedersens kritikk om at i Søgne må miljøhensyn stadig vike for utbyggingsinteresser, fremholder han følgende:

— I den nye kommuneplanen fikk vårt parti gjennomslag for at det ikke skal tillates nye hytteområder vest for E39. Det mener jeg er et sterkt miljøsignal.

- Må innse at slaget er tapt

— Jeg tror sjelden eller aldri jeg har vært borte i en byggesak som har vært gjenstand for en så omfattende behandling i forvaltningen. Vedtak er fattet i samsvar med planer, alt er godkjent og sluttstrek er satt, sier Ole Johan Bueklev, daglig leder av Repstad Eiendom, som står for utbyggingen av båthavna i Prestebukta. De opprinnelig langt mer omfattende planene for båthavn i området har pågått siden 2004, i 2007 begynte arbeidet med dagens plan, i august i fjor gav kommunen endelig grønt lys, på forsommeren i år rykket maskinene inn.

— Jeg synes det er ekstra utfordrende når en dreven politiker som Peder Johan Pedersen ikke respekterer demokratiet og de vedtak som forvaltningen er kommet fram til, sier Bueklev.

Kritikken fra Vollan og Pedersen er langt fra ny for ham.

— Disse to har påklaget vedtak i mange runder. Forholdene de trekker fram har vært fremmet for både kommune og fylkesmann i tidligere klager, uten at det har ført fram, påpeker Bueklev.

Klagene på mudring i bukta har riktignok delvis ført fram; etter flere runder endte det opp med at massen deponeres i et stranddeponi (under parkeringsplassene). Dette fordyrer ifølge Bueklev utbyggingen, og fører til at mengden masse som må sprenges ut, fordobles fra 6000 til 12.000 kubikkmeter. Men det er fortsatt økonomi i prosjektet.

— Pågangen er slik at alle plassene blir solgt. Det er tydelig et lokalt behov i området for ei god båthavn. Og så må det sies at enormt mange snakker positivt om utbyggingen, og er glade for at havna endelig kommer, sier Ole Johan Bueklev.