Han har foretatt en spørreundersøkelse blant 800 unge mellom 14 og 19 år i Vest— og Aust Agder. Resultatene er servert i en helt fersk doktorgradsavhandling. Der har Gabrielsen utviklet en "livsmålsskala" som måler fire livsmål som ofte blir forbundet med livskvalitet hos ungdom.
I motsetning til hva han selv hadde trodd, og hva en del tidligere forskning har vist, øker ikke religiøsitet livskvaliteten til unge.
— Det var den eneste faktoren som ikke hadde noen betydning for unges psykiske helse, sier Gabrielsen.
Her er listen over de viktigste faktorene i unges liv:
1. Relasjoner
2. Uegennyttighet
3. Prestasjon
4. Religion
— Relasjoner pekte seg ut i særklasse. Det å ha et mål om gode relasjoner og oppnå det, betyr aller mest for unge, sier Gabrielsen, og peker på at det å ha mål i seg selv styrker livskvaliteten, lykkefølelsen og den psykiske helsen til unge. Å ha flere mål er bedre enn bare ett. Årsaken er at om det er ett av målene man ikke oppnår, kan man jobbe videre med de andre.
Religion
Blant de 800 svarte en tredel at de opplevde religion som viktig, mens to tredeler sier de ikke vurderer det som viktig, eller at de har et uavklart forhold til det.
— Det kan se ut som at det sosiale i forbindelse med religiøse aktiviteter er det som påvirker unges livskvalitet, og at troen i seg selv betyr mindre. De vil ha like stor livskvalitet om de slutter å tro på Gud, sier Gabrielsen.
Mål
Så det å ha et mål i livet er avgjørende for unge. Selv om målet vurderes som vanskelig å nå, er det bedre enn ikke å ha noe mål i det hele tatt. Uten mål mister livet fullstendig innhold og mening. Da er veien kort til problemer. Det samme gjelder unge uten relasjoner, som lever i ensomhet.
Å ha et mål om uegennyttighet ser ut til å bli viktigere dess eldre ungdommene er. Det å bety noe for andre og etterlate seg et fotavtrykk gir livet retning og mening.
— Lykkeforskning har konstatert at nestekjærlige handlinger gir en spontan og målbar effekt av velvære. Kanskje er unge med uegennyttige mål allerede i en overskuddssituasjon? Det er vanskelig å slå fast, men denne faktoren er nest viktigst, sier Gabrielsen.
Prestasjon
Deretter følger prestasjon. Også denne faktoren virker inn på livskvaliteten. Når unge har som mål å prestere enten på skolen, innen idrett eller kultur opparbeider de seg en slags buffer mot psykiske problemer. Men dersom målet om prestasjon egentlig er et mål om makt, slår det ut motsatt.
— Det er veldig viktig å understreke at mine resultater er for grupper av unge. For enkeltungdommer kan det være helt annerledes, uten at det i seg selv er noe faresignal, sier Gabrielsen, og peker som eksempel på at noen unge er innadvendte og har det best med få relasjoner.
Råd til foreldre
— Hva er ditt råd til tenåringsforeldre?
— Først og fremst å snakke om mål og drømmer med ungdom. Spørre dem om hva som gjør livet deres spennende, sier Gabrielsen.
Når han nå har avdekket hvilke faktorer som betyr mest for unge, har han et verktøy å bruke i sitt arbeid for å hjelpe unge med psykiske problemer og lidelser. Tanken er å fokusere på det positive og på mestring, og finne fram til det den enkelte kan gjøre for å få livet til å føles bedre.
— Psykiatrien har i 100 år fokusert på å analysere problemer. Vi skal ikke slutte med det, men i større grad jobbe med å stimulere de positive sidene hos ungdommen, sier Gabrielsen.