KRISTIANSAND: — Hvis en ser på hvilke skoler i Kristiansand som har utfordringer, så er jeg ikke så sikker på at forskjellene er så store. Det går ikke an å si at den skolen ligger i en "god" bydel og dermed trenger mindre penger enn en skole som ligger i en "dårlig" bydel. Det blir både feil og stigmatiserende, sier Fuglestad, som representerer Høyre i oppvekststyret.
35 millioner kroner
Under oppvekststyrets møte forrige tirsdag, stilte Fuglestad spørsmålstegn ved kommunes bruk av såkalte sosioøkonomiske kriterier når penger skal tildeles til de forskjellige skolene i Kristiansand. Inneværende skoleår fordeler Kristiansand kommune rundt 35 millioner kroner etter sosioøkonomiske kriterier.
Grovt sagt betyr det at skoler i områder med lavere utdanningsnivå blant foreldre, flere aleneforsørgere og mer gjennomtrekk på boligmarkedet får mer av de sosioøkonomiske midlene enn skoler som ligger i områder med en motsatt profil.
Det betyr blant annet at Grim skole mottar 3,25 millioner kroner i slik støtte, mens Oddemarka, som har like mange elever, mottar 857.000 i sosioøkonomiske midler. Begge skolene sliter med underskudd som etter planen skal rettes opp i løpet av neste år.
Statistisk formel
— Jeg føler disse midlene blir fordelt etter en byråkratisk formel som slår skjevt ut. Det er en statistisk formel, sier Fuglestad.
— Hvorfor er du uenig med forskere og tidligere oppvekstpolitikere som peker på at dette er en riktig måte å fordele på?
— Det er min rett å være uenig med både forskere og det som er vedtatt politisk tidligere. Utslagene blir for skjeve, særlig for ungdomsskolene. Jeg stiller spørsmål ved kriteriene som er valgt. Jeg mener også at dersom det skal gjøres en innsats etter disse kriteriene, så er det bedre å gjøre det på et langt tidligere tidspunkt enn i ungdomsskolen. Jeg stiller gjerne til debatt om dette med hvem det skal være, sier Fuglestad.
— Hvordan tenker du det er riktig å fordele midlene?
— Jeg kan ikke gi deg et konkret svar på det ennå, men vi er i starten av en total gjennomgang av skolestruktur i Høyre og dette er blant forholdene som vil bli diskutert, sier Fuglestad.
Sammensatt tildeling
Når skolene skal tildeles midler, gjøres dette etter fire kriterier. Alle skolene får et basisbeløp, deretter blir skolene tilført et fast beløp per elev. Som et tredje element ser man på skolenes areal og renholdsbehov. På toppen av dette kommer de sosioøkonomiske midlene. I fjor utgjorde disse rundt sju prosent av det totale skolebudsjettet.
— Likevel fører det til at det er store forskjeller i hva skolene får tildelt av sosioøkonomiske midler. Dette blir spesielt galt når vi vet at en rekke skoler sliter med underskudd som må rettes opp, sier Fuglestad.
- Komplisert fordeling
— Det må nødvendigvis bli komplisert når man skal fordele penger på en rettferdig måte med en ramme på mellom fem og seks hundre millioner kroner. Dersom noen skoler skal få mer penger, må det tas fra andre, sier seniorrådgiver i oppvekstdirektørens stab, Svein Tore Kvernes .Rådgiveren understreker at midlene som tildeles etter sosioøkonomiske kriterier ikke utgjør mer enn drøyt fem prosent av de pengene skolene totalt får tildelt til skolens drift.
— Fagfolk peker mot at det er riktig og effektivt å fordele midler etter slike kriterier. Det har også vært bred politisk enighet om å gjøre dette. Skolene har selv bedt om å få forutsigbarhet i hvordan pengene fordeles. Vi kan ikke endre kriteriene hele tiden, sier Kvernes.
Modellen med å tildele skoler midler etter sosioøkonomiske kriterier ble innført i 2006. I fjor vedtok politikerne å doble summen som blir tildelt etter denne metoden.
— Når vi velger å fordele pengene på denne måten, bygger vi på kunnskap og erfaring vi har gjort oss, sier Kvernes.
- Må få fakta på bordet først
— Jeg tror det er farlig å konkludere om bruken av sosioøkonomiske midler før vi har fått fakta på bordet, sier nestleder i oppvekststyret, Eva Kvelland .
Hun sier det er viktig å se på hele strukturen for tildeling av penger til skolen.
— Det er mulig dette systemet ikke gir den tilsiktede virkningen, men dette er ingen lettvinn sak. Virkeligheten er kompleks, sier Kvelland.
Else Tellefsen som sitter i oppvekststyret for Arbeiderpartiet mener forskjellen mellom skolene er overraskende stor.
— Det er mulig dette er en riktig måte å fordele penger på, men jeg har tatt kriteriene med en klype salt. Jeg ønsker meg mer informasjon om dette. Det kunne for eksempel vært bra å vite hvordan de fordeler penger i andre kommuner. Det viktigste er at elevene får den oppfølgingen de skal ha, sier Tellefsen.