KRISTIANSAND: — De har tydeligvis ikke tatt på alvor at folk gjør dette. Det er jo helt umulig å rekke alle, sier Lars-Ivar Gjørv (56) idet han stiger av sykkelen i Wergelandsparken.
Sammen med kona Anette Strømsbo Gjørv (49) og venneparet Levi Geir Eidhamar (55) og Anne-Lisbeth Eidhamar (55) har han nettopp vært på fire bekransninger i Kristiansand. For å rekke den femte måtte gjengen ta sykkelen fatt før seremonien på Kristiansand gravlund var ferdig.
— Vi startet med felles frokost på Søm ti på seks i dag morges. Klokka sju fulgte vi Reveljen gjennom Kvadraturen, sier Levi Geir Eidhamar.
Humor og alvor
— Det er selvfølgelig et element av humor i dette, men ikke bare det, sier Lars-Ivar.
Før klokka var åtte hadde de fått med seg kransnedleggelse for nordmenn som falt under krigen og ved sovjetiske og britiske graver på gravlunden.
— Det var historier om sterk lidelse. Det minner oss på hvor godt vi egentlig har det i Norge i dag, sier Levi Geir.
— 17. mai har fått en ny tyngde, istemmer Lars-Ivar.
Voksne barn
56-åringen utpekes av de andre som primus motor for påfunnet. Han håper det nå vil bli en årlig tradisjon.
— I flere år har vi stått på det samme stedet i Markens, der hvor sola skinner. Nå har ungene sluttet å gå i tog, så da måtte vi innta 17. mai på nytt. Mange flykter jo til hytta på fjellet, men vi hadde lyst til å holde oss i byen. Denne sykkelturen tror jeg kan bli en fin tradisjon, sier Lars-Ivar.
— Tvillingdøtrene våre var russ i fjor. Med voksne barn må vi nå finne på noe annet, sier kona Anette.
Dagens høydepunkt
Etter bekransningen i Wergelandparken tok de to parene en kaffepause på Lauras kafe på Torvet.
— Den ene datteren vår jobber her. Den andre synger i kor. Så nå får jeg først servert kaffe av den ene, før den andre skal synge for meg i Tresse under en konsert senere i dag, sier Anette.
— Hva var dagens høydepunkt?
— Det var talen i Wergelandsparken. Det var fint å se den unge taleren komme med et håndskrevet manus. Det var synd han ikke brukte mikrofonen, for da hadde kanskje noen flere stoppet opp. Det var også artig at de måtte ha to stiger til å gjennomføre bekransningen. Dermed ble det jo også dagens høydepunkt bokstavelig talt, sier Anette.
Damer i slåbrok
Alle fire satte også pris på den rolige og spesielle stemningen som hersket idet byen våknet til liv.
— Da vi fulgte etter Reveljen kom to damer ut av hvert sitt hus i Elvegata. De kom ut helt synkront, begge hadde på seg slåbrok, satte opp et flagg og vinket til hverandre, sier Anette.
Da Fædrelandsvennen traff de fire hadde alle på seg tøy tilpasset en lengre sykkeltur. En sløyfe her og der var strategisk plassert, men finklærne kommer først på senere. Klokka åtte på kvelden var det duket for festmiddag i Korsvikgrenda.
— Det var aldri aktuelt å sykle i bunaden. Vi må jo ta vare på festplagget. Men setesdalsstakken kunne kanskje passet bra til en sykkeltur. Den er jo stor bak og hadde ikke gått helt ned til bakken, sier Anette.