SYDNEY: — Med unntak av palmene og en del ekstra varmegrader, minnet dette mye om feiringen hjemme i Kristiansand, sier kameratene Christian Widerøe (20) og Inge Johan Jenssen (23) til Fædrelandsvennen.

De to kristiansanderne går til vanlig på bibelskole i Sydney, og var fredag ettermiddag lokal tid blant anslagsvis 700 nordmenn som gikk 17. mai-tog fra Hyde Park ned Liverpool Street og til Darling Harbour i den australske millionbyen.

Nasjonalfølelse

— Med boller, saft og lodd fikk jeg skikkelig nasjonalfølelse. Selv kaffen smakte som hjemme, gliser Jenssen.

17mai-15.jpg

Han anslår at rundt 30 andre kristiansandere deltok i toget, og forteller om stor entusiasme fra de australske tilskuerne.

Toget, som ble avholdt i drøyt 20 varmegrader, er et samarbeid mellom den norske sjømannskirken og studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet, Ansa. Duoen fra Kristiansand lot seg imponere av det store antallet som stilte opp.

— Jeg har hørt at dette er et av de største 17. mai-togene utenfor Norges grenser. Men jeg hadde aldri trodd det skulle være så mye liv, sier Jenssen.

Rike tradisjoner

Kommunikasjonskonsulent i Sjømannskirken, Øyvind Hageberg Sæthre, bekrefter at Sydney-opptoget er kjent for å stille mannssterkt.

— Også toget i New York har rike tradisjoner. I de langt fleste av de 31 byene som Sjømannskirken finnes, arrangeres det 17. mai-tog. Det gir samhold, og jeg vet om mange nordmenn i utlandet som reiser langt for å være med på en slik fest, forteller Sæthre.

Feiring i Kina

FEIRET I KINA: Cameron site Team, som består av en gjeng fra Kristiansand, Kina, Tyskland, Canada og Singapore, markerte nasjonaldagen i kinesiske Dalian sammen sin trofaste hund Frank.

I den kinesiske byen Dalian markerte åtte sørlendinger fra Cameron 17. mai på sin borerigg.— Det var et spesielt stolt øyeblikk da vi rullet ut det norske flagget. For noen av våre utenlandske kolleger som feiret sammen med oss, var det første gang de gikk i tog, forteller lyngdølen Per Mæland.

Mekanikeren markerte 17. mai i den kinesiske byen også i fjor, men i mindre skala.

— Da var vi så få at det ikke ble noe tog, kun litt hipp hurra-rop som våre kollegaer stusset fælt over. Også i år er det mange av de 2000 arbeiderne her som har undret seg litt over hvorfor vi går i tog, sier Mæland med et smil.