16. januar oppfordret domprost Bjarne Sveinall sokneprestene i Kristiansand «til å initiere en samtale i menighetsrådet» om å «åpne kirker for forbønn av homofile og lesbiske som har inngått ekteskap».

Nei, men ja på Grim

Grim menighetsråd vil ikke at homofile og lesbiske skal få forbønn der. Men så sier soknepresten deres, Erland Grøtberg:

— Hvis jeg får en slik henvendelse fra et likekjønnet par, stiller jeg meg åpen.

Hvis jeg får en slik henvendelse fra et likekjønnet par, stiller jeg meg åpen.

— Vil du da bruke Grim kirke?

— Ja, og det respekterer menighetsrådet, selv om flertallet der ikke ønsker at kirken skal åpnes for slik forbønn. Vi hadde en god samtale i menighetsrådet, og jeg opplever at vi respekterer hverandres syn, sier Grøtberg.

Presten bestemmer

Og etter kirkejussen - «Reglene for bruk av kirken» - har Grøtberg rett til å gjøre som han gjør. Dermed er også Grim på lista over sju kirker som åpner for slik forbønn.

Menighetsrådets leder heter, Olav Rykkelid.

— Hva synes du om Grøtbergs valg?

— Vi har ikke drøftet hva vi mener om at Grøtberg åpner Grim kirke for slik forbønn, men har avgjort at kirken vår ikke skal leies ut til prester utenfor vårt eget sokn som eventuelt ber om å benytte Grim kirke til forbønn, sier Rykkelid.

Selv om menighetsrådet på Grim ikke ønsker at kirken skal benyttes til forbønn for likekjønnede, velger sokneprest Erland Grøtberg å åpne kirken for dette. Foto: Reidar Kollstad

Det er domprost Bjarne Sveinall som har bedt menighetsrådene ta opp saken.— Hvordan vurderer du situasjon i Grim?

— Min opplevelse er at dette ikke er noe stort problem for menigheten, sier Sveinall.

— Mandag manet biskopen dere prester til å vise klokskap i disse spørsmålene. Viser sokneprest Grøtberg klokskap, synes du?

— Jeg vet at de har hatt gode dialoger. Derfor har jeg full tillit til at de opptrer klokt i fortsettelsen også.

Usikkert ja på Hånes

Tidligere denne måneden vedtok menighetsrådet på Hånes - med knapt flertall - å åpne for forbønn for likekjønnede.

— Men jeg ser ikke bort i fra at saken kommer opp til ny behandling, forteller sokneprest Olav Trømborg, og legger til:

— Dette er en svært krevende avgjørelse for oss, og selv skulle jeg ønske at vi ikke hadde gjort noe vedtak i det hele tatt.

Selv skulle jeg ønske at vi ikke hadde gjort noe vedtak i det hele tatt.

— Hva mener du selv?

— Jeg synes dette er et vanskelig teologisk spørsmål, men med Jesus som forbilde, er jeg kommet fram til at jeg selv kan åpne for slik forbønn. Så vil jeg arbeide for at begge syn kan leve side om side i vår menighet, sier han.

Innrømmer feil

I Vågsbygd åpnet sju av ni menighetsrådsmedlemmer onsdag kirkedøra for likekjønnede ektepar som ønsker forbønn. Tidligere i år har Domkirken, Hellemyr, Lund og Tveit gjort det samme.

Er domprosten fornøyd med resultatet av menighetsrådenes drøftinger?

— Poenget er ikke om jeg er fornøyd, men disse tallene gjenspeiler virkeligheten i byen vår. Og det er bra. Så er jeg glad for at menighetsrådene har jobbet ordentlig med denne utfordringen, sier Bjarne Sveinall.

Mandag sa biskop Reinertsen at det ikke er klokt å ta opp saken «hvis en slik avklaring skaper mer støy enn avklaring».

Domprost Bjarne Sveinall angrer ett ord i brevet han skrev i januar om forbønn. Foto: Tore André Baardsen

— Hvis du hadde visst, Sveinall, hvor krevende disse debattene har blitt i menighetsrådene, ville du da gjort noe annerledes da du oppfordret til å ta opp saken?- Lett å se feil i ettertid. Jeg skrev at mitt håp var at «vi kan ha åpning for dette i alle kirkene». Jeg skulle ikke skrevet dette ordet «alle». Det har gjort det unødvendig vanskelig for noen. Men vi kan ikke komme bort fra krevende dialoger i menighetene. Jeg kjenner på kroppen selv at dette er krevende, sier domprosten.

Stemmer mot, men er for

På Flekkerøy vil de ikke be homofile og lesbiske.

— Flekkerøy menighet samarbeider tett med en rekke kristelige organisasjoner her ute, og på grunn av dette spesielle kirkelandskapet, gikk menighetsrådet - med solid flertall - inn for ikke å åpne for forbønn for likekjønnede. Jeg stemte sammen med flertallet, sier sokneprest Gunnar Lindtveit, rett etter menighetsrådsmøtet onsdag kveld.

Soknepresten på Flekkerøy, Gunnar Lindtveit, er en av tre prester som har laget en manual for forbønn for likekjønnede. Menigheten hans vil ikke ha det. Foto: Jarle R. Martinsen

— Hva velger du selv å gjøre hvis et lesbisk ektepar kommer på kirkedøra di og ber om forbønn?- Jeg har lovet menighetsrådet å være lojal mot vedtaket. Hvis noen kommer på min dør, vil jeg tilby å gå med dem til en av de andre kirkene i byen som åpner for forbønn, og selv forestå en forbønnshandling der, sier Lindtveit. Han er selv en av de tre prestene bak det anbefalte forslaget til forbønnshandling som Fædrelandsvennen omtalte tidligere i mars.

Nei og tja

Også menigherådet i Oddernes tok sin avgjørelse onsdag. Der sørger fem av de ni rådsmedlemmene for at homofile og lesbiske må oppsøke en av nabomenighetene for å få den forbønn de ber om. Menighetens sokneprest, Jon Andreas Lauvland, tilhørte flertallet.

Voie menighetsråd derimot, konkluderte ikke i sin behandling.

— Hva betyr det?

— At det er ulike syn og at menighetsrådet er i en prosess der vi bruker tid i et forsøk på å finne en mest mulig felles retning, sier sokneprest i Voie, Gunnar Trægde Pedersen, som sier han ikke har konkludert for egen del heller.

Også Randesund og Torridal har utsatt avgjørelsen.